Villa Møen var en hovedstasjon, like sør for Dei triisfjella. Den ble oppført i 1921 av Hagerup-/Jensenekspedisjone. Georg Bjørnnes bygde nyhytte i 1927, da den gamle var nesten ødelagt(Rossnes 1993:135). E. Nøis skal ha hevdeteiendomsrett til hytta.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte ”Villa Møen”. Område 9 Wijdefjorden
Austfjordnes er definert som en av fem aktivefangstområder på Svalbard, men har siden våren2011 stått tom. Den første hytta ble bygd i 1921 avHagerup og Jensen inntil ei russehytte på sørsidenav lagunen. I 1931 reiv Georg Bjørnnes det gamleanlegget, brukte brukbare materialer i ei ny hyttepå nordsiden av lagunen og resten til brensel(Rossnes 1993:138). Hytta er seinere utvidet medsoverom og verksted.Øst for lagunen, oppå kanten av brinken, liggertuftene etter en annen russisk fangststasjon.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø russisk og norsk fangst - Omfatter: Stående fangsthytt ”Villa Austnes”, tufter. Område 9 Wijdefjorden
Austbottenhytta ble oppført av Georg Bjørnnes i1927 som en bistasjon. Hytta ligger like innenforvraket av ”Melvik” som forliste i 1923. Inne i hyttaskal det være inskripsjoner (med blyant) på etveggbord av Bjørnnes og av Hilmar Nøis/Hans Lund(Rossnes 1993:138).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte, bistasjon. Område 9 Wijdefjorden
Overgangshytta bygde Georg Bjørnnes i bunnen avAustfjorden i 1933, som bistasjon til Austfjordnes.Hytta disponeres og vedlikeholdes i dag avskuterforeningen To-takteren.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående norsk fangsthytte, bistasjon. Område 9 Wijdefjorden
Hammerfesthytta er den eldste bevarte norskefangsthytta på Svalbard, en tømmerbygningoppført i 1822. Det er den eneste somrepresenterer den første fasen i norsk fangst daekspedisjonene var store og hvalross var det mestinteressante. Hammerfesthytta er den eldstebevarte norske fangsthytta på Svalbard.Vinteren 1823-24 ble hytta benyttet til overvintringav ni mann. Initiativtakerne bak ekspedisjonen varkjøpmennene Akermand og Aagaard fraHammerfest, som var hovedsete for den tidligeishavsfangsten.Sesongen 1824-25 overvintret åtte mann i hytta.De oppførte et pakkhus, som senere er revet.Fangsten var god med 677 hvalross, hvorav over 70ble stukket på én dag, tre isbjørn, noe rev, dun, eggog alker. Kosten ble supplert med skjørbuksurt, ogingen ble syke. Hytta ble brukt noen få sesonger, men sto deretter tom før Sivert Tobiesen fraTromsø overvintret med seks mann i 1865. Desatte opp et hus inntil Hammerfesthytta, kaltTobiesenhuset. Av dette er kun en kort, høy delbevart. Fangsten var dårlig, med kun én hvalross,så de brukte noe av tida til å knytte fiskegarn oglage barneleker av tre. I tillegg utførte Tobiesenmeteorologiske observasjoner.Hammerfesthytta har ett stort rom, åstak og frihøyde under mønet. Hytta er laftet og mer solidenn de pappkledde skurene som senerefangstmenn bygde. De midterste stokkene ermerket I-VIII. Dette tyder på at hytta ble forhøyetmed fire omfar da den ble flyttet til Bjørnøya.Kanskje har det lavere huset en historie påfastlandet. Opprinnelig sto husene uten panel, menbilde fra 1925 viser at de er kledd.Etter krigen ble Hammerfesthytta en kort periodebrukt som grisehus da den permanente radio- ogmeteorologiske stasjonen ble etablert like ved.Griseholdet var en hard påkjenning fortrekonstruksjonen. Det svært fuktige klimaet, medtåke og saltholdig sjøsprøyt, har også gjort sitt for åbryte ned tømmeret.I senere tid har Hammerfesthytta vært brukt somvelferdshus for de ansatte på stasjonen. Gammeltinteriør og ovnsplassen er fjernet, men ved hjelp avfantasien kan man forestille seg nærværet til deførste norske overvintrende fangstmenn påSvalbard. Tobiesenhuset brukes som lager.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Hammerfesthuset” og ”Tobiesenhuset”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Her ligger en godt bevart russisk fangststasjon. Vedfangststasjonen ligger også graver. En av graveneer markert med et norsk kors og er gjerdet inn medkjetting (bilde fra 1924 viser at den allerede da varinngjerdet). En hittil ukjent grav ble påvist påtoktet i 2011. Denne ligger i erosjonsskråningen oger delvis skadet og står i stor fare for å rase helt ut.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø russisk fangst og graver - Omfatter: Tufter, korsfundamenter russekors, graver. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Her er det en stor slakteplass for hvalross,sannsynligvis den eldste på Svalbard, muligensknyttet til britisk fangst i 1606. Det er ikke så myesynlig, men mer er trolig bevart under mosedekket.
Kulturhistorisk kontekst
Slakteplass for hvalross - Omfatter: Hvalrossbein fra slakteplass. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Etter at Svend Foyn hadde skaffet seg patent pågranatharpunen i 1873 hadde hvalfangsten enoppblomstring i Nord-Norge til det komfangstforbud i 1904. Da flyttet virksomheten tilSvalbard. Både på Spitsbergen og Bjørnøya ble deten kort periode med norsk hvalfangst.Hvalfangststasjonen i Kvalrossbukta var etablert avMorten Andreas Ingebrigtsen og var i virksomhetfra 1905-08. Senere ble anlegget benyttet iforbindelse med fangst og gruvedrift. Lokalitetener en viktig historisk kilde. Det finnes foto avstående bygninger.Tyskerne hadde en værstasjon her, ”Taaget”,under 2. verdenskrig (Selinger 2001). Tuftene etterdenne ligger litt lengre inn i dalen.Tyskeren Theodor Lerner, også kalt Tåkefyrsten,bygde veg og hus, som er delvis bevart i dag, utmot klippene ved Sørhamna.To graver ligger oppe på klippene på nordsida avKvalrossbukta.I området er det også masse spor etterslakteplasser for hvalross, trolig knyttet til fangsten gang på 1600-1700-tallet.Lokaliteten er mye besøkt av cruisebåter.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangst, slakteplass for hvalross og krigsminner - Omfatter: Hvalfangstlokalitet med tufter, kokeri, slakteplass for hvalross, graver, tufter etter en tysk værstasjon ”Taaget”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Den gamle fangsthytta kalt Sørhytta påKoefoedodden ble bygd av Killengrens ekspedisjonhøsten 190830. Var forfallen allerede i 1924. Blereparert høsten 1934 av Trøhaug og sønn, samtSigurd Storstad som benyttet huset i 1934 (Rossnes1993:158). Kalles i dag "Rudihytta" etter HenryRudi.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Sørhytta eller ”Rudihytta”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Thor Iversen (1873-1953) var norsk oseanograf ogfiskerikonsulent. Han er også kjent for sin samlingav foto og video fra ekspedisjoner han var med påå lede.Under ilandstigningene på Hopen i 1924 bygdeThor Iversen og hans menn til sammen fire varder;to på Iversenfjellet, en på Werenskjoldfjellet, samten på Kollerfjell. I minst to av vardene ble det lagten flaske med brev.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø geografisk kartlegging - Omfatter: Fem steinvarder bygd av Thor Iversen. Område 10 Bjørnøya og Hopen