Gråhuken ble kalt Castlins Point av Fotherby i 1614og ble under samme navn senere kartlagt ogbeskrevet av Edge på The Muscovy Companys kartfra 1625. Hollenderne hadde sine egne navn påneset og kalte det vekselvis for Gruwen hoeck(kartografen Doncker 1655), Swarte hoeck (1662),Dorren hoeck (kartografen Blaeu 1662) og Grawenhoeck eller Flacke point (Valk og Schenk 1662,Gerard Van Keulen 1689). Selve hytta på Gråhukenble oppført av Hilmar Nøis’ ekspedisjon i 1928 somhovedstasjon, og ble kalt ”Kap Hvile”. Flere kjentepersonligheter i Svalbards historie har overvintretpå Gråhuken, men den personen som kanskjemange forbinder med plassen, er østerriskeChristiane Ritter29.Hytta er i dag tjenestehytte for Sysselmannen.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Gråhuken” eller ”Kap Hvile”. Område 9 Wijdefjorden
Elvetangen er ei hytte oppført av A/S SvalbardKullgruber i 1918 på nordsiden av Elvetangen. Denble utbedret og vedlikeholdt frem til 2010 av A.Midttømme som bistasjon.Like sør for hytta ligger en grav som ble målt innmed gps på tokt i 2011 (det er uvisst om gravenrommer et menneske eller en hund).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø fangst, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte, grav. Område 9 Wijdefjorden
På Krosspynten oppførte Anton Eilertsen i 1910 enhovedstasjon for reder Claus Andersen, Tromsø.Bygningen lå inntil en russetuft. Eilertsen døde avskjørbuk i 1912 og ligger begravd like ved hytta. Nyhytte ble bygd etter brann av Hilmar Nøis ogAugust Stenersen i 1922 (Rossnes 1993:134).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte, grav. Område 9 Wijdefjorden
Laksevåg i Vassfarbukta, nord for Dirksbukta er enbistasjon til Polheim. Den ble oppført av ArthurOxaas og Vainö Johansson for Hagerup/Jensenekspedisjoneni 1921. I 1926 ble pappen først tattav, men hytta ble senere reparert da brødreneSvendsen og Oxaas ikke kom fram tilNordaustlandet (Rossnes 1993:143).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 9 Wijdefjorden
Villa Møen var en hovedstasjon, like sør for Dei triisfjella. Den ble oppført i 1921 av Hagerup-/Jensenekspedisjone. Georg Bjørnnes bygde nyhytte i 1927, da den gamle var nesten ødelagt(Rossnes 1993:135). E. Nøis skal ha hevdeteiendomsrett til hytta.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte ”Villa Møen”. Område 9 Wijdefjorden
Austfjordnes er definert som en av fem aktivefangstområder på Svalbard, men har siden våren2011 stått tom. Den første hytta ble bygd i 1921 avHagerup og Jensen inntil ei russehytte på sørsidenav lagunen. I 1931 reiv Georg Bjørnnes det gamleanlegget, brukte brukbare materialer i ei ny hyttepå nordsiden av lagunen og resten til brensel(Rossnes 1993:138). Hytta er seinere utvidet medsoverom og verksted.Øst for lagunen, oppå kanten av brinken, liggertuftene etter en annen russisk fangststasjon.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø russisk og norsk fangst - Omfatter: Stående fangsthytt ”Villa Austnes”, tufter. Område 9 Wijdefjorden
Austbottenhytta ble oppført av Georg Bjørnnes i1927 som en bistasjon. Hytta ligger like innenforvraket av ”Melvik” som forliste i 1923. Inne i hyttaskal det være inskripsjoner (med blyant) på etveggbord av Bjørnnes og av Hilmar Nøis/Hans Lund(Rossnes 1993:138).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte, bistasjon. Område 9 Wijdefjorden
Overgangshytta bygde Georg Bjørnnes i bunnen avAustfjorden i 1933, som bistasjon til Austfjordnes.Hytta disponeres og vedlikeholdes i dag avskuterforeningen To-takteren.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående norsk fangsthytte, bistasjon. Område 9 Wijdefjorden
Hammerfesthytta er den eldste bevarte norskefangsthytta på Svalbard, en tømmerbygningoppført i 1822. Det er den eneste somrepresenterer den første fasen i norsk fangst daekspedisjonene var store og hvalross var det mestinteressante. Hammerfesthytta er den eldstebevarte norske fangsthytta på Svalbard.Vinteren 1823-24 ble hytta benyttet til overvintringav ni mann. Initiativtakerne bak ekspedisjonen varkjøpmennene Akermand og Aagaard fraHammerfest, som var hovedsete for den tidligeishavsfangsten.Sesongen 1824-25 overvintret åtte mann i hytta.De oppførte et pakkhus, som senere er revet.Fangsten var god med 677 hvalross, hvorav over 70ble stukket på én dag, tre isbjørn, noe rev, dun, eggog alker. Kosten ble supplert med skjørbuksurt, ogingen ble syke. Hytta ble brukt noen få sesonger, men sto deretter tom før Sivert Tobiesen fraTromsø overvintret med seks mann i 1865. Desatte opp et hus inntil Hammerfesthytta, kaltTobiesenhuset. Av dette er kun en kort, høy delbevart. Fangsten var dårlig, med kun én hvalross,så de brukte noe av tida til å knytte fiskegarn oglage barneleker av tre. I tillegg utførte Tobiesenmeteorologiske observasjoner.Hammerfesthytta har ett stort rom, åstak og frihøyde under mønet. Hytta er laftet og mer solidenn de pappkledde skurene som senerefangstmenn bygde. De midterste stokkene ermerket I-VIII. Dette tyder på at hytta ble forhøyetmed fire omfar da den ble flyttet til Bjørnøya.Kanskje har det lavere huset en historie påfastlandet. Opprinnelig sto husene uten panel, menbilde fra 1925 viser at de er kledd.Etter krigen ble Hammerfesthytta en kort periodebrukt som grisehus da den permanente radio- ogmeteorologiske stasjonen ble etablert like ved.Griseholdet var en hard påkjenning fortrekonstruksjonen. Det svært fuktige klimaet, medtåke og saltholdig sjøsprøyt, har også gjort sitt for åbryte ned tømmeret.I senere tid har Hammerfesthytta vært brukt somvelferdshus for de ansatte på stasjonen. Gammeltinteriør og ovnsplassen er fjernet, men ved hjelp avfantasien kan man forestille seg nærværet til deførste norske overvintrende fangstmenn påSvalbard. Tobiesenhuset brukes som lager.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Hammerfesthuset” og ”Tobiesenhuset”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Her ligger en godt bevart russisk fangststasjon. Vedfangststasjonen ligger også graver. En av graveneer markert med et norsk kors og er gjerdet inn medkjetting (bilde fra 1924 viser at den allerede da varinngjerdet). En hittil ukjent grav ble påvist påtoktet i 2011. Denne ligger i erosjonsskråningen oger delvis skadet og står i stor fare for å rase helt ut.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø russisk fangst og graver - Omfatter: Tufter, korsfundamenter russekors, graver. Område 10 Bjørnøya og Hopen