I sjakt 1. Konsentrasjon av steinar. I området rundt steinane hadde ein ei markert endring i fyllmassen, sett i høve til undergrunnen elles. Medan undergrunnen elles inneheldt grågul aursand iblanda ein del mindre steinar, fekk ein her eit fyllskift av grå/gråbrun humushaldig sandjord omgjeve av eit mindre belte av raudbrun/-gul sandjord med litt trekol i. Mogleg grav. Funn av brende og ubrende bein, ei tann.
Sjakt II. I V-kant vart registrert eit opp til 30 cm tjukt svart trekolblanda feit humusjord under det 40 cm tjukke brunjordslaget. Ein kunne fylgja dette kulturlaget i ei lengd av om lag 8 m i profilveggen. Truleg er dette spor etter busetnad eller dyrking frå førhistorisk tid.
Hustuft. Noenlunde klart markert. Mindre tydelig i terrenget. Muren ser ut til å være 0,5m br og 0,1m h. Forsenkning i midten. Gressbevokst. Ytre mål: 4,5x4,5m. Ingen kan huske at det har stått hus her på minst 100 år.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av tann.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tann funne i botnen av ei fordjuping som ser ut til å ha ei firkanta form. Denne fordjupinga har ein voll på S og N-sida, alle sidene er rundt 1,5 m lange. A for funnet er enga steinfri, men V ser det ut til å vera ein steistreng som består av store frittståande steinar. Denne steinstrengen utgjer sydvollen i fordjupinga.
Fra det tidspunkt da Logtu kirke ble nedlagt i 1868 og frem til omkring 1970 var dette området brukt som kirkegård. Det var et forseggjort rektangulært anlegg, str ca 70 x 40 m, omgitt av en mur bygget av stein som var brakt dit og lagt opp av bygdens folk, slik at en viss lengde av muren "tilhørte" den og den gård. Innenfor kirkegården var det lagt to veier som dannet et kors, med en rund plass i krysningspunktet, der det var plantet 8 trær langs kanten. Dessuten var det plantet alme?trær som etter hvert hadde vokst seg mektige - ett i hvert hjørne av kirkegården, to ved inngangen og et ved enden av veien som førte fra inngangen. Grunnet økonomi og noe forvirret saksbehandling i Frosta kommunestyre ble kirkegården nedlagt og arealet tilbakeført til grunneieren til dyrkingsformål i 1970. I dag ser vi kun et oppdyrket område, samt et svært almetre ute på jordet som eneste levning etter denne kirkegården. Det står også igjen rester av et tre ved inngangen, som bærer informasjon om kirkegården. Opplysninger v/ Håkon Flægstad.
Røys 1 ligg lengst N. Rund, jamn profil. 6 m tverrsnitt, 0,7 m høg. I S og A har røysa tendens til fotkjede bygd opp av hovudstor stein. I midten er det gjort inngrep. Det skjedde rundt 1940. Broren til forrige eigar (Ingebret) grov seg inn, fann ingenting. I NVleg del av røysa ligg ein stor stein, truleg lagt der i nyare tid. I N-ende veks eit pæretre. Røysa er overgrodd.
Røys 2 ligg lengst S. Rund, jamn profil. N-kant har svakt innhogg. 5 m tvm, høgd 0,6 m. I S-ende ligg to tilsynelatande jordfaste steinar, storleik med oksehovud. Ved S-ende står det eit pæretre.