Fredningen inkluderer hagens utforming med terrengform, dekke, trær og vegetasjon, samt
gjerde med to porter.
Formålet med fredningen er å sikre og bevare den opprinnelige hagen med nyttehage
knyttet til Hatteng tjenestebolig. Fredningen skal sikre hagens opprinnelige utforming med
dekke, trær og vegetasjon samt gjerde og port med logo.
Eiendommen med hage har verdi som tidstypisk eksempel på hagebruk knyttet til tjenesteboligen.
Hagen var en viktig i en tid med stor grad av selvhushold.
Langset bru, del av Fv 501, er den midterste av de tre Minnesund bruene. Bru het Minnesund bru før den nyeste brua overtok dette navnet.
Stålplatebrua har bue av stål i hovedspennet. Brua har en totallengde på 598 m over 18 spenn, og en bredde på 10,3 m. Hovedbuen har et spenn på 102 m.
Buen er konstruert som en stavbue. Brua har stålplatebærerbjelker, og er fundamentert delvis på såler og peler. Bruas landkar er av betong. Brua har kantrekkverk av stål oppstrøms og nedstrøms. Brudekket er i armert betong.
Brubanen var opprinnelig sentrisk (1959-92) med tosidig fortau (1,5 m). I perioden 1993-2009 ble kjørebanen gjort eksentrisk med et bredt fortau (2,5 m) og et smalere sidefelt (0,9 m) på oppstrømssiden. En hovedinspeksjon av brua i 2007 viste at brua ikke tålte en eksentrisk trafikkbelastning på mer enn BK6. Brua ble da tilbakeført til sentrisk kjørebane, men med et noe bredere ensidig fortau (1,8 m) nedstrøms enn orginalt. Brua er beredskapsbru ved ulykker på E6, og må ha en minimum bæreevne på BK10. Fredningen omfatter bevaring av hovedkonstruksjon og materialtyper. I 2013/14 ble brua total rehabilitert.
Ny Minnesund bru fra 1993 (dagen E6) er en stålplatebru. Brua har ni spenn med seks sidepilarer og to hovedpilarer. Totallengden er 532 m, og bredden på kjørebanen er 10 m. Brudekket, pilarene og landkarene er i armert betong. Landkarene og pilarene er grå, mens brudekket er grønnmalt. Landkarene er fundamentert på løsmasser. Pilarene er fundamentert både direkte og på ustøpte friksjonsstålrørspeler. Mellom bruas hovedpilarer er det seilløp på 70 x 15 m. Brua ligger høyt, og i motsetning til de to andre bruene går denne brua i kurve over sundet.
I fredningen inngår bevaring av hovedkonstruksjonen og materialtyper.
Ferjen som gikk over sundet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, kunne frakte to hester og en vogn. Minne sund -og fergested var i drift fram til jernbanebruen (1925) ble bygget, og ble formelt nedlagt 1. januar 1926. I verneplanen inngår kun ferjekaien, men sundstedet omfatter også slipp (1840), skipperhuset "Amundstua (1844), to pakkhus (1801 og 1846), verksted med smie, fløterbrakke (1952) og fiskestue. I dag er stedet en del av Mjøssamlingene, og museet formidler historien om Mjøsas båttrafikk.
Jernbanebrua (eier NSB) fra 1925 er en fagverksbru av stål og mur. Brua står på 11 pilarer. Landkarene og to av pilarene er av steinmur, de andre er i grått stål. De massive pilarene i stein har gotiske buer i midten mot landsidene. Brua har en stålbue i overbygningen over midtpilarene. Brua fungerte som en kombinert jernbane -og bilbru fra 1925 til 1959 da dagens Langset bru ble bygd. I denne tiden hadde brua et jernbanespor i midten og to vegbruer opphengt på hver side, festet i jernbanebrua. Kjørebanene var på 2,8 m, med utvidelse til 4 m over midtpilarene. Bilbruene er i dag demontert. Det finnes imidlertid spor etter innkjørselen til kjørefelt under brua ved landkaret i bruas sørende.
Bergsøysundbrua er en lenke i fastlandsforbindelsen til Kristiansund der den undersjøiske Freifjordtunnelen, hengebrua over Gjemnessundet og fritt frambyggbrua over Straumsund inngår. Flytebrua har en spennvidde på 830 meter og med sidespenn en total lengde på 931 meter Brua som har en spesiell utforming er kun festet til land i hver ende, altså uten sideforankring, som var praktisk umulig på de aktuelle dyp (200-300 m). Kjørebanen er i stål og er en del av et helsveiset rørfagverk i stål. Fagverket ligger i en horisontal bue og hviler på separate lettbetongpongtonger med avstand ca. 100 meter. Strøm, bølge og vindkrefter tas som trykkeller strekkrefter i buen. Ved hvert landkar føres kreftene gjennom et spesialkonstruert forankringsstag, et tykkvegget spesialsmidd stålrør, som gjør at brua får nødvendig fleksibilitet bl.a. i forhold til å ta opp bevegelsene fra tidevannet.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt nr 56 i Statens vegvesens landsverneplan. Grenlandsbrua er en del av Brevik brumiljø. Se Askeladden ID 110592 for mer informasjon.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.