Arkeologisk registrering ble utført av Vitenskapsmuseet ved Helle Vangen Stuedal, på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune høsten 1997. I området ble det funnet 7 kokegroper og 4 stolpehull samt noen uklare nedgravinger. Området ble arkeologisk utgravd november 2006 av NTNU Vitenskapsmuseet ved feltleder Lars Olav Johansen.
Rydningsrøysfelt som kan delast i to. Den eine delen ligg som perler på ei snor, medan den andre hopen ligg i ring. Stort sett alle er lagt opp rundt eller på jordfaste steinar. Rada inneheld ca 8 røyser som strekkjer seg 15 m. Røysene har jamn form og storleik. Dei er frå 3 til 6 m i tverrsnitt, men sjeldan over 4,5 m. Høgda er 0,3 m. Steinane er frå hovudstore til noko større. Ringen har eit tverrsnitt på rundt 10 m og inneheld om lag 8 røyser. Desse er mindre enn dei andre røysene, også mindre steinar. Ein del bjørketre har blitt planta i dette røysfeltet 5-10 år før det vart registrert. I NA er ringen skada av ein traktorveg.
Mogleg gravrøys, 5 x 5,5 m i tverrsnitt og 0,5 m høg. Steinane er frå hovudstore til noko større. Ei mogleg fotkjede. Gras og mose veks på dei og i midten står ein hegg. På røysa er det i nyare tid lagt på større steinar.
Beskrivelse fra lokalitet:
2 moglege gravrøyser
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys 1 ligg lengst V og er 12 x 15 m i tverrsnitt og 1-1,5 m høg. Gravhaug 2 ligg lengst A og er 13 m i tverrmål og 0,5 m høg. Begge haugane er dekka av gras og nokre hovudstore steinar stikk fram. På deira NA-lege kant er det ein steingard. Dei er dessutan skada i NA-randa av ein traktorveg. Haugane har svak avgrensing.
7 m i diam. og inntil 1,2 m høy. Sirkulær. Bygd opp av stein, klart markert, avgrenset og godt synlig. Noe omrotet på toppen, hvor det går et sauetråkk retn. Ø-V. En gruset sti i Ø ytterkant.
Strukturen var kvadratisk, og målte 1,4 m fra øst mot vest og litt over 1 m fra nord mot sør. Midt på vest- og østsiden var det et par små halvsirkler som var ca 20 cm i bredde og rundt 20 cm i lengde i vest og 10 cm i øst. Rundt disse var det en smal stripe med rødbrun varmepåvirket silt. Midt i ildstedet var det et område med brun fet, noe kullholdig, silt. Dette området strakk seg ca 1,1 m i retning fra øst mot vest og litt under 80 cm fra nord mot sør. Rundt dette området var det et lag med mørk brun, nesten sort, svært kullholdig masse. I sør var dette laget ca 20 cm og i nord var det nesten 24 cm bredt. Det var lite skjørbrent stein i strukturen. Profilen hadde skrå kanter og en flat bunn, og kullaget gikk ned til litt i underkant av 20 cm. Under kullaget var det et lag med fast leire med spetter av mørk gråbrun masse og en del stor stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvilehelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hella er lang firkanta og måler 1,1 x 3,3 m og er 10 cm tjukk. Heile steinen ligg vassrett. Den kviletr på fleire hovudstore steinar og er heva omtrent 0,5 m over bakken. Hella ligg i NV-SA-leg retning. Det NA hjørnet er slått av og ligg på bakken under.
Røysa er jordblanda og dekka av gras. Enkelte hovudstore steinar stikk opp. Desse kan nokon stadar sjåast i randa av røysa. Ei fotkjede kan fylgjast enkelte stadar, men lettast ved å trakke eller stikke etter den med jordborr. Røysa er jamn rund og har eit tverrsnitt på 7,6 m. Høgda er 20 cm. I 50-åra vart det brukt bulldosar på toppen av den. Fleire av desse steinane ligg i bakken naedanfor røysa. Skaden ser i hovudsak ut til å ha gått utover kvelvinga på gravminnet.