Inv.nr. 0010: Ammunisjonshus oppført 1964-65 i reisverk kledd med bølgeblikk på tak/vegger og innvendig panel. Grunnplan 50 kvm, gulv/grunnmur av betong.
Inv.nr. 0011: Ammunisjonshus oppført 1964-65 i reisverk kledd med bølgeblikk på tak/vegger og innvendig panel. Grunnplan 50 kvm, gulv/grunnmur av betong. Dekningsvoll mot NV.
Inv.nr. 0012: Ammunisjonshus oppført 1964-65 i reisverk kledd med bølgeblikk på tak/vegger og innvendig panel. Grunnplan 50 kvm, gulv/grunnmur av betong. Dekningsvoll mot N.
Inv.nr. 0013: Ammunisjonshus oppført 1964-65 i reisverk kledd med bølgeblikk på tak/vegger og innvendig panel. Grunnplan 50 kvm, gulv/grunnmur av betong. Dekningsvoll mot N og NØ.
Inv.nr. 0014: Ammunisjonshus oppført 1964-65 i reisverk kledd med bølgeblikk på tak/vegger og innvendig panel. Grunnplan 50 kvm, gulv/grunnmur av betong. 1974-75 ble huset sikret mot innbrudd med armeringsmatter innsatt i vegger og tak. Dekningsvoll mot NØ.
Gravhaug, d. 17m, h. 1,5 m, bygd opp av stein som er delvis mosegrodd og av hodestørrelse. Haugen er bevokst med skog rundt foten, men ikke oppover selve haugen. På grunn av at den ligger i hellende tereng er den høyere fra nersiden enn fra oversiden. Den har en stor nedsenkning oppe på toppen.
haugen ligger retning øst-vest og er elipseformet. Lengdene er 15 m og breddene er 12 meter. Den nederste (haug nr 3) ligger sydøst for haug nr 2 er rund med en diameter på 12 meter. Høyden på haugene er varierende etter fra hvilken side man ser dem. Hvis man ser dem fra nedre siden er høyden mellom 2 og 3 meter. Avstanden mellom haugene er 20meter regnet fra center til center. Nummereringen av haugene er regnet fra vest mot øst, dvs at haug nr 1 er den som ligger nærmest parkeringsplassen, nr 2 er i midten og nr 3 er nærmest sjøen.
Gravhaug, d. 20m, h. 2,5 m, bygd opp av stein som er delvis mosegrodd og av hodestørrelse. Haugen er bevokst med skog rundt foten, med en stor furu på toppen. Den har en stor nedsenkning oppe på toppen.
Gravhaug, d. 12m, h. 0,7 m, bygd opp av stein som er delvis mosegrodd og av hodestørrelse. Haugen er bevokst med noe skog rundt foten. På grunn av at den ligger på en knaus er den høyere fra nersiden enn fra oversiden. Den har spor etter plyndring på toppen.
Oval form, 1 x 0,7 m i ytre mål, orientert N-S. Består av 13 nevestore steiner som er delvis synlige. Ser gammelt ut. Funn av steinavslag i kvatrsitt og i området rundt. Det ble søkt etter trekull med jordbor og under steiner uten resultat.
Mittet gamle skule blei bygd i 1864 – berre nokre få år etter at Fastskulelova blei vedtatt i 1860. Denne lova var ein viktig milepæl i norsk skulehistorie. Landet blei no delt opp i mindre skulekrinsar som alle skulle ha faste skulehus. Dette resulterte i at det for første gong utvikla seg ein eigen skulearkitektur på den norske landsbygda. Gamleskulen på Mittet er eit godt eksempel på eit slikt tidleg skulehus, innreidd med lærarbustad i eine enden. Den er oppført i seinempirestil, med dekorelement som peikar fram mot tidleg sveitserstil. I tråd med tidsånda var det viktig med lys, luft og sunne bygningar, og dei nye skulebygga kan også ha påverka byggeskikken elles på landsbygda.
Gamleskulen var i bruk fram til 1957/58, og i løpet av denne tida var det også skomakarverkstad og ambulerande legekontor i bygningen. Etter nedlegginga stod skulen tom i 50 år, før den i perioden 2008–2014 blei restaurert av Mittetdalen historielag. Den vert i dag nytta som lokalt skule- og bygdemuseum