Beskrivelse fra lokalitet:
Vrak med kalksteinslast
Beskrivelse fra Enkeltminne:
15 meter langt vrak, påvist ved sonding. Vraket er klinkbygget. Kalkmørtel i lasten. Undersøkt i 2011.
Ca. 20 m Ø for "muren" [tingstaden, skansen], på en liten topp, ligger 2 gravhauger, på NV-SØ-gående rekke med 2-3 m mellomrom. Rundaktige, uklart markerte og utydelige i terrenget pga. tett løv- og barskog. I den NV-lige er en grop i toppen - tverrmål. ca 1 m. Bygget av jord. Diameter 5-6 m, høyde 0,2-0,7 m. Utgravd 2010-2011.
Ca. 20 m Ø for "muren" [tingstaden, skansen], på en liten topp, ligger 2 gravhauger, på NV-SØ-gående rekke med 2-3 m mellomrom. Rundaktige, uklart markerte og utydelige i terrenget pga. tett løv- og barskog. Den SØ-lige er svært utgravd. Mot Ø er en større grop i sida. I toppartiet en grunn grop. Bygget av jord og noe stein. Diameter anslagsvis 9 m, høyde 0,5-1 m. Utgravd 2010-2011.
Fra registreringsrapporten (2021):
Anlegget fremstår som en delvis utrast steinstreng
som går skrått på tvers av elven fra Øvre Øksnavad
nedstrøms mot Skjæveland, total lengde 100 meter.
Strenger ligger på, og utnytter, en naturlig terskel av
utvaskede morenemasser i elven. Det er flere
mellomrom i steingarden som er tolket som mulige
fellepunkt(se foto under). Videre er det på landsiden
ved skjæveland synlig flere grøfter i elvebredden. Fra
Håelva er det kjent en tradisjon med graving av
grøfter for å få sideløp for ålefangst. Området med
grøftene synlig på ortofoto fra 1937 er dermed tatt
med lokalitetsgeometrien da det inngår i
fellekomplekset. Felletypologien her er vanskeligere å
si med sikkerhet. Det er et sikkert fellepunkt ved
Skjævelandssiden hvor det på ortofo fra 1937 er synlig
en relativt bred åpning for feller. Den relativt brede
åpningen, den kraftige steinstrengen og det faktum at
fellen ligger på en terskel gjør at dette kan være en
ålekiste, eller en ålegard som har blitt ombygget til
ålekiste.
Fra registreringsrapporten fa 2021:
Fremstår i dag som ledegjerde med lengde 45 meter, 2-3 steiner i høyden og 1-2 steiner bredden.
Starter i midten av elven og ender i utfyllingen på Øksnavadssiden. Opprinnelig besto fellen av 3
ledegjerder – et på ca 60 meter som ledet mot mærsog på Øksnavadesiden, og to på hhv 30 meter
og 16 meter som ledet mot mærsog på 1/3 ut fra Skjævelandssiden. Ledegjerdene på
Skjævelandssiden er mer usikre da det på registreringspunktet kun ble funnet en steinete
terskel/rygg i området hvor det på ortofoto er synlig klarere steinrekker. Dette skyldtes trolig
gjenbruk av stein eller naturlig erosjon. Denne er tatt med i geometrien med er markert med
spørsmålstegn i figuren under. Selv om fellepunktene er tapt i dag som følge av utfylling og
naturlig erosjon er detaljnivået på ortofotoet fra 1937 såpass klart at det er sannsynlig at begge
fellene var av mærgard-typen. En eldre felletype med en historikk som går tilbake til middelalder.
Som antatt ut fra historiske ortofoto var selve fellepunktet/mærsoget dekket av utfyllingene på
vestsiden
Rest av kullmile, ikke synlig over bakken. Påvist med georadar og delvis undersøkt med maskinell sjakting i forbindelse med utbyggingssak og søknad om dispensasjon fra kulturminneloven på gbnr 41/9 i Tønsberg kommune, ettersom eiendommen ligger i et kjent gravfelt - ID 42117. Pga geografisk overlapp med gravfeltet, og den sirkulære formen på kullmila, så legges den inn som en ikke fredet kulturminnelokalitet - for å unngå at data herfra senere kan mistolkes som en ytterligere gravhaug tilhørende gravfeltet.
Kullmila ligger i nordre del av gbnr 41/9 og strekker seg sikkert også over deler av naboeiendommen i nord, selv om utstrekningen ikke er påvist med georadarkjøring eller sjakting på de andre eiendommene. Utstrekningen som er lagt inn i Askeladden følger ytterkanten på den ytre grøfta i kullmila. Dagens innkjøring til tomta, som går fra Semsbyveien og vestover langs husets nordvegg, ligger over mila, på et delvis oppbygget/avrettet platå i vestre del av eiendommen.
Profilsnittet i sjakta viser at overflaten på den sirkelformede grøfta rundt kullmila har vært ca 50 cm dyp. Den må skapt problemer for kjøring inn til husets vestside, ettersom den er gjenfylt med moderne tegl og svært humusholdig jord. Jordmassene var svært rotete over grøfta, og det ligger blant annet et påfylt gult sandlag på inntil 35 cms tykkelse over den. Den kullholdige delen av grøfta ble først synlig ca 50 cm under dagens bakkenivå, hvilket sammenfalt godt med georadardataene. Bredden på den påviste delen av den kullfylte grøfta er 230 cm. Bunnmassene er et 10-30 cm tykt lag av grå aske- og kullstøvblandet humus med noe brent leire. Bare stedvis i laget var det større ansamlinger av trekull. Det ble tatt ut dateringsprøve fra området med mest kull. Basert på georadardataene og krumningen på grøftas ytterkanter, kan det anslås at kullmila inkl grøfta har hatt en diameter på ca 14,5 meter.