2,5 meter lang mur av store steiner. 50 cm høy og vendt mot SV. Bakenfor muren er en ryddet grop på 1,5 meter i diameter. Ligger helt inntil N-siden av dyretråkket.
Veldig stor og tydelig čilla. På en liten kolle inntil sørsiden av dyretråkket. Overhøyde og bra utsyn gir god kontroll over dyretråkket. Hesteskoformet mur på 7 meters lengde og 4 meter i diameter. 50 cm. høy. Innenfor muren er en ryddet flate.
4 steiner lagt samlet oppe på en bergflate på toppen av en knaus. Godt nedgrodd av lav. Den ene av steinene er lengre enn de andre (35 cm) og kan ha stått oppreist.
Trefaset dyrkningslag med mulige ardspor noen steder.
Det ligger omtrent 20-30 cm med torv og matjord før man kommer ned på den yngste fasen dyrkning.
Lag 1 er fra ca. 25-36 cm og består av lys brun siltig sand. Laget inneholder noe trekull. Det ble funnet bein i kullprøver under registrering.
Lag 2 er det tykkeste laget, fra ca. 37-77 cm, og består av mørk brun siltig sand, med noe trekull. Det ble funnet flint i kullprøver under registrering og keramikk i makrofossilprøve under arkeologisk undersøkelse.
Mot bunn kommer man ned på den eldste fasen som også er den som skiller tydeligst fra de andre. Lag 3 er fra ca. 78-101 cm, og består av gråbrun fet siltig leire med noe trekull. Under dette laget er et tynt (5-8 cm) lag med silt og torv.
Undergrunnen består av blåleire utenom i østre del av området hvor dyrkningsflaten ligger over gammel myr.
Det finnes mulig ardspor og staurhull i undergrunnen sentralt i området, men strukturene var vanskelig å dokumentere på grunn av vanskelig værforhold og mye vann i undergrunnen under registrering.
Lokaliteten er avgrenset av funntomme sjakter i nordøst og sørvest, og av E39 i sørøst. Utstrekningen mot vest og nordvest er lagt langs plangrensen og lokaliteten er ikke skikkelig avgrenset i denne retningen.
Arkeologiske og naturvitenskapelige undersøkelser ble foretatt i 2024-2025 påviste en lang dyrkingshistorie på Haukås. Det var åkerbruk med dyrking av bygg, hvete og muligens også havre helt fra romertid til nyere tider. Analysen tyder på at før romertid var landskapet vått og ustabilt, og det antydes at dyrking innover i landet førte til erosjon og deponering av materiale på Haukås. Denne prosessen gjorde området til mer stabil, tørr mark. Det har skjedd betydelig jordforbedring på lokaliteten, med både innføring av jord fra utmarka («plaggen»-dyrking) og gjødsling med husdyrmøkk og husholdningsavfall. Undersøkelsens eneste gjenstandsfunn – et par keramikkfragment fra folkevandringstid – er nok tilknyttet bruk av husholdningsavfall til jordforbedring.
Lafta stue, bolig. Trolig det eldste bolighuset på gården. Bygningen er restaurert, det er to etasjer, med et nytt påbygg der det er toalett. Bygningen er laftet og har blitt kledd utvendig med stående panel. Veggene er utvendig behandlet og vinduskarmene er hvitmalte. Taket har torvtekke. Punktvisbæring på naturstein. Saltak med mønsås og to sideåser på hver side.
På det ene rommet i andre etasje synes spor etter en nestenulykke som tidligere har skjedd der, da det begynte å brenne, men man fikk slukket brannen slik at den ikke spredte seg. Taket har stående taktro og torv øverst.
Innvendig er veggene ubehandlet og tæljet. Noen stokker er skiftet ut. Himlingen i første etasje er hvitmalt. I første etasje er det et kjøkken og en stue/oppholdsrom, i tillegg til på bygget med gang og toalett. I andre etasje er det to rom/soverom.
Eieren fortalte at bygningen kan være bygd i flere omganger.