Befaring 2006: Reinøya er i dag ubebodd og kirkegården er ikke lenger i bruk. Den er L-formet og omgitt av et falleferdig nettinggjerde med en jernportal mot nordøst. Kirkegården er stedvis svært overgrodd med gress, rosekjerr, og andre hageplanter som opprinnelig har vært plantet på gravene. I tillegg vokser det en del trær innenfor kirkegårdsgjerdet, for det meste rogn. Kirkegården har flere gravmerker, men også et stort antall umerka graver. Sistnevnte var særlig synlige i den sørlige delen av kirkegården der vegetasjonen ikke var så høy. Gravene framsto her som rektangulære ujevnheter på markoverflata. De eldste gravmerkene sto i den sørlige halvdelen av kirkegården. Her var de eldste gravmerkene fra 1882 og flere var fra de etterfølgende tiårene fra 1800-tallet. De yngste gravene ble funnet langs kirkegårdsgjerdet i nordøst; 1941, 1949, 1956 og 1971. Alle gravmerkene syntes å ha ei standardisert utforming. Historielaget ryddet for noen år siden en del skog fra kirkegården. Kirkegården står imidlertid nå i fare for å gro helt til med buskas om det ikke blir gjennomført flere skjøtselstiltak. Øksnes Museum har en lokal informantopplysning om at denne kirkegården i sin tid ikke ble utvidet fordi enkelte ikke ville gravlegges på denne plassen fordi det her var begravd så mange folk fra ¿fjordene¿. I stedet ble det etablert en ny kirkegård på Skogsøya, nærmere bestemt på Skavlneset i nærheten av Øksnes kirke. ¿Fjordene¿ kan ha vært en fellesbetegnelse på Romsetfjorden og Steinlandsfjorden som var kjent for å ha samisk bosetting. Fra kirkegården Reinøya har en utsikt til utløpet av begge de nevnte fjordene. Det er sannsynlig at det på denne kirkegården finnes samiske graver eldre enn 100 år.
Den øverste delen av veifaret har et klart hulveipreg. Profilen på denne måler 1-1,5 i bredde og 0,3-0,6 m i dybde. Dybdene varierer, men stien er jevnt over klart markert. Veifaret går parallelt med den moderne skogsveien, og forsvinner inn og ut av denne. Terrenget her er bratt, og veien går ned på skrå i forhold til hellingen. En del stein er lagt opp langs den nedre kanten av veifaret.
Veifaret/hulveien kommer ut igjen på motsatt side av skogsveien om lag 170-180 meter neden for E1, noe som antyder at det mellomliggende området er ødelagt av skogsveien. Det er også mye stein i det gamle veifaret, som etter alt å dømme stammer fra veiutbyggingen ovenfor. Veien er her noe bredere enn i den øvre delen (E1), men mangler det samme hulveipreget. Denne svingen er også avtegnet på ØK-kart. Veifaret gjør så en sving og i dette området ligger et veikryss, hvor en av utstikkerne går rett nedover lia og beveger seg bort fra planområdet. Denne er ikke videre registrert. Noe lengre nede, hvor terrenget flater ut i overkant av et hogstfelt, forsvinner veien på ny. Den kommer imidlertid til syne igjen i et skogholt noe lengre mot øst.
Om lag 40 meter nedenfor E2, dukker veifaret opp på nytt. Her krysser veien et bekkefar, og den er godt synlig i begge bekkeskråningene. Ettersom denne delen av veifaret er vanskelig å knytte an til den øvrige veien, er det gitt et eget enkeltminnenummer til denne strekningen.
Veifaret er igjen godt synlig langs den nedre delen av lien og helt ned til husmannsplassen Kleppebråten. Langs denne strekningen har veifaret dels preg av å være en hulvei, og dels preg av å være en godt markert sti.
Beskrivelse fra lokalitet:
Husjord kirkegård er nedlagt og ligger i innmarka til gården Husjord. Kirkegården er rektangulær og omgitt av et nettinggjerde som har port mot sjøen. Kirkegården er overgrodd av gress og urter. Kirkegården har mange søkk og forsenkninger etter umerka graver. De to eldste gravmerkene er fra 1891 og 1896. Et gravmerke av stein synes å være ¿hjemmelaget¿. Det er fra 1938. Den yngste gravinskripsjonen er fra 1996. I følge J. Borgos er det liten sannsynlighet for at her skal være samiske graver.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Husjord kirkegård er nedlagt og ligger i innmarka til en gård. Kirkegården er rektangulær og omgitt av et nettinggjerde som har port mot sjøen. Kirkegården er overgrodd av gress og urter. Kirkegården har mange søkk og forsenkninger etter umerka graver. De to eldste gravmerkene er fra 1891 og 1896. Et gravmerke av stein synes å være ¿hjemmelaget¿. Det er fra 1938. Den yngste gravinskripsjonen er fra 1996. I følge J. Borgos er det liten sannsynlighet for at her skal være samiske graver.
Ligger ved Austrevågen, lang ca. 30 m. - ut til naturskjær. Bredde, opprinnelig ca. 80 cm. Lenger ute Kastegard langs land, for å dra nota, båter festet på jernkrok.
Kullgrop med diameter på ca 3m. Innvendig mål på ca 1m. I S og Ø er gropa tydlig markert, mens den er noe utflytende mot V. I V vokser det flere trær kloss opp til gropa. Er tatt et lite prøvestikk sentralt i gropa. Kullag med forholdsvis store trekullbiter ca 20cm under dagens markoverflate. Kullaget 15-20cm tykt.
Sirkulær gravrøys med en diamter på ca 4m. To lag med stein inn mot midten. Røysa er lav (0,3-0,5m), men tydelig markert og klart avgrenset. Ingen steiner i grunnen rundt røysa.