Lang laftet en-etasjes bygning på grunnmurer av naturstein og med saltak tekket med teglpanner, visstnok bygd i 1732. Camilla Collett skal ha bodd i bygningen.
Hagen har rester av et gammelt, uregelmessig terrasseanlegg. S for eldste hovedbygning en bred terrasseflate som nå ligger som kjøkken- og bærhage. En steil gresskledd skråning fører ned til neste terrasse som er utbuet og hviler på en flere meter høy skråning. Langs kanten en hasselhekk. Vinkelrett på dette anlegget, parallelt med den yngre hovedbygning ligger et par brede, lave terrasser, gresskledde og med enkelte gamle epletrær og en svær Thuja. Verneverdi: Reg. - 2. Tilstand ca 1960 - 1
Fornminne: På en strekning av ca 200 m nedover (ØNØ) for det gamle landsfengslet (revet) har det ligget en steinalderboplass mellom 18 og 25 m over havet. (Avmerkingen er beliggenhet for fengslet). Skråningen ligger på ØNØ-siden av Stamneset som strekker seg mot NØ. Boplassen har ligget mot vika hvor nå Høvding Skipsopphugging er. Fra 1883 til 1903 er det samlet opp funn: T 1877, T 1878, T 2847-8, T 2849-51, T 3205-6, T 7084, T 3992, T 12214. Boplassen viser et variert inventar med sjeldne typer.
Lokaliteten har ein klar topografisk avgrensing, i vest av ein bergknaus og av stigande terreng i sør og aust. Nordover er lokaliteten avgrensa av ein veg og vegfylling. Det flate området er på om lag 80-90 kvm og det vert rekna som sannsynleg at heile flata er funnførande. Det vart under registreringa funne 40 funn fordelt på to prøvestikk, mest i PS 1. Storparten av funna er i mylonitt, men det vart også gjort funn i flint og 1 bit i bergkrystall. Stratigrafien var noko ulik i dei to prøvestikka. PS 1 har følgjande stratigrafi: 10-15 cm torv, 15-20 cm brun til svart moldjord, 20-40 cm grus og sand, 40-55 cm grå sand/ silt. Storparten av funna vart gjort i det 20 cm tjukke laget med grus og sand, men laget over var også funnførande. I Ps 2 var stratigrafien som følgjer: 0-7 cm torvdekke, om lag 7- 37 cm moldjord og om lag 37-42 cm mold og trekol. Det vart teke ut ei kolprøve i PS 2 i det nederste laget. Resultat frå prøva gav datering til BC 3350-2920 (kalibrert), dateringa antyder bruk av lokaliteten i mellomneolitikum. Funnmaterialet støttar opp under dateringa.
Lokaliteten ligger på et lite platå i et sør- og vest hellende terreng, og er avgrenset til ca. 20 m x 15 m. Det ble gravd 17 prøvestikk i området, og 4 av disse var positive. To av prøvestikkene ligger nord for hovedstien som starter ved Velveien og følger nordover mot Skredderjordet. De to siste ligger på sørsiden av den samme stien. Funnene ble gjort fra 12 cm til 35 cm dybde. Til sammen ble det her funnet 3 flintavslag, 2 flintfragmenter og 1 knakkestein.
Lokaliteten ligger på et lite platå i en sørvendt hellende skråning. Avgrensning på lokaliteten er på ca. 10 m x 14 m, og følger en bergvegg i vest, mens den avgrenses av naturlig kant i terrenget i sør. Det ble i alt gravd 7 prøvestikk i området, hvorav 2 av disse var positive. De to positive prøvestikkene ligger begge på vestsiden av stien som går tvers over lokaliteten. Tett løvskog, mye kvister og hogde trær gjorde det vanskelig å ta prøvestikk nærmere bergveggen. Under ca. 10 cm med torv og røtter, består undergrunnen av grus og en del nevestor stein. Funnene lå på 20 ¿ 30 cm dybde. I de to positive prøvestikkene ble det funnet 2 flintavslag, 1 mikroflekke og 1 bergkrystall.
Lokaliteten avgrenses av svabergene i øst og vest, og smalner av i nord. Under ca. 10 cm med gress og røtter, består undergrunnen av grusaktig jordsmonn med en del nevestor stein. Utstrekning ca. 20 m x ca. 14 m. Det ble gravd 8 prøvestikk på flaten, hvorav 4 var positive. Funnene ble gjort fra ca. 10 cm dybde, det vil si rett under torva, og ned mot 30 cm dybde. Til sammen ble det funnet 3 flintfragmenter og 3 flintavslag. Dessuten ble det funnet 1 bergkrystall.
Gravhaugen er noe utflytende i formen, men tilnærmet avlang. Mål: ca. 8 m N-S x ca. 6 m Ø-V. Høyde ca. 90 cm. To blokksteiner ligger på toppen av haugen, og det vokser noen trær og busker på og i tilknytning til haugen. Det er blitt gravd en grøft på sørsiden av gravhaugen som medfører at vannet ledes ned langs siden av haugen og spiser seg sakte inn i den. I forbindelse med at det ble funnet et sverdhjalte (aksesjonsnr. 2004/129, C. 53596/1) i juni 2004, ble det umiddelbart foretatt befaring av området med både fylkeskommunen, Riksantikvaren og Oldsaksamlingen representert. Gravhaugen ble i denne sammenheng tegnet og fotografert og midlertidig tildekket med filtduk. Det ble ved befaringen funnet 8 fragmenter av jernnagler, 7 fragmenter av brent leire, i tillegg til sverdhjaltet som var av type H-sverd (Petersen 1919:89ff). Denne sverdtypen dateres perioden 700-tallet ¿ 900-tallet. I tillegg ble det registrert to strukturer i profilen: S1 Nedgravning, S2 Mulig struktur/nedgravning med steinsetting. For nærmere informasjon om disse funnene henvises til rapport fra Universitetets kulturhistoriske museer.