Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (18 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater og prøvestikk.
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (17 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater og prøvestikk. Masser er gravd opp fra grøfter ved siden av.
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (18 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater.
Nils Parelisu skildrer 3 hustufter, hvor de to nordligste ligger så tett inntil hverandre at han ser på de som en tuft med to rom. Denne kaller han den nordlige tufta (N-tufta).
Parelius beskriver N-tufta som: "Nordlige tuft: samlet lengde 14,5 m, bredde på vestlig del 9 m (innvendig 4,20m). Terskelen 1,50 m bred (20-30 cm høy). Innvendig bredde på østlige del knapt 3 m - høyden, ca 0,6 m".
Kristian Pettersen beskriver i 1984 skadene på N-tufta etter gravearbeidene. N-tufta: SØ-lige veggvoll for det meste fjernet.
N-tufta var ikke synlig ved første øyekast ved registreringene i 2012. Den skulle ifølge Parelius ligge 2 m fra S-tufta. Slik den synes idag, er det nesten ingenting igjen av N-tufta. Å tolke den opprinnelige utseende utfra det som syntes i 2012, er umulig og blir veldig subjektivt. Pettersen skildrer nordveggen som intakt. Denne er ikke å finne igjen i 2012. Veggen i sørøst som skulle for det meste være fjernet, synes også å være det, men skimtes som enkeltvise steinhauger. Trolig har plantefeltet vokst over nordveggen. Det mest synlige etter veggvollene til N-tufta er sørveggen i den østlige delen, hvor en kan se tydelig at det er lagt opp stein. Innmålingene etter N-tufta stemmer ikke overens med Parelius si skisse fra 1966, noe som kommer av at det nesten ikke er noe igjen å se her.
Gravrøysa er gitt betegnelsen P+nummer (Parelius+nummer)
P3 ligger der Parelius skildret at den lå, ca 12 m fra P2. Den er ikke like høy som P2, og ikke like rund i formen. Den ligger halvveis inne i plantefeltet, og det vokser tre oppå røysa. Også her er det gravd grøft helt inntil. Det ser ut til å være kastet opp masse fra grøfta mot røysa, og den er ikke like urørt som P2. Steiner ligger også mer spredt. Kyrne har lag sti over røysa, noko som kan bidra til at steinene ble spredt utover.
På høydedraget nord for plantefeltet og tuftene, ligger tre røyser, alle nevnt av Parelius. Disse har fått betegnelsen P+nummer (Parelius + nummer)
Ved å gå gjennom plantefeltet, ca 30 m NV fra tuftene, kommer en til røys P4 med bytestein/bautastein/hellestein på toppen. Røysa er stor, og overvokst av lyng og smågran. I kanten av plantefeltet, kan en tydelig se kantkjeden til gravrøysa. Røysa har utsikt utover havet mot NV.
Oppe på høydedraget nord for plantefeltet ligger tre røyser, som er nevnt av Parelius. Disse har fått betegnelsen P+nummer (Parelius + nummer)
P5 ligger ca 20 meter NØ for P4. Den har rund form, og synes i terrenget. Noe stein vises gjennom vegetasjonen, og som har kommet frem ved beiting. Det vokser en god del smågran oppå røysa. Det er synlige skader etter dyretråkk her.
Oppå høydedraget nord for plantefeltet, ligger tre røyser registrert av Parelius. Disse har fått betegnelsen P+nummer (Parelius + nummer).
P6 ligger ca 5 meter øst for P5. Den er synlig i terrenget. Den har rund form. Noe stein vises gjennom vegetasjonen, og som har kommet frem ved beiting. Det vokser en god del smågran oppå røysa. Det er synlige skader fra dyretråkk også her. Røysa har en stor plyndringsgrop i midten.
Det ble i 2012 nyregistrert to gravrøyser. De er ikke nevnt av Parelius eller Pettersen. De har trolig kommet frem fra under torva grunnet beiting.
Ny 1 ligger ca 15 m N for P5. Gravrøysa er flat. Har rundt form, og betår av hvite, runde steiner av for det meste hodestore steiner. Den ligger i skråninga mot høyderyggen, og har ingen utsikt mot havet da det ligger en høyde i N også.