Stor spiss stein ca. 135cm høg. Steinen skal ha blitt flyttet på under vegutbygging (Hollingsæter, 1994). 10m fra røysen og nord for denne står en bautastein. Denne har en typisk tresidig form, hvor de to lengste sidene er reist opp. Denne lå tidligere veltet "nederst i hagen på prestegården" og skal etter gammel tradisjon ha stått på dette stedet i all tid (Gaustad 25.04.1977). I samme rapport nevner Gaustad også at steinen ligger noe nord for en forhøyning av stein og jord - altså ovennevnte gravrøys. Bautaen ble etter initiativ fra Gaustad gjenreist på stedet. Ut fra eldre foto ser en at den ikke er flyttet i særlig grad, annet enn et par meter lengre bort fra veien. Det er idag ikke mulig å angi korrekte mål på steinen da den er gravet godt ned i grunnen, men Gaustad målte den opp før gjenreisingen: lengde: 1,8m, med et rektangulært tverrsnitt på max, 0,8 ganger 0,65m. Jeg finner det overveiende sannsynlig at bautaen opprinnelig har stått på/ved røysen. Ingen eldre beretninger vitner om andre røyser i akkurat dette området og årets registreringer kunne heller ikke påvise noen andre fornminner akkurat her. En sten på denne størrelse er meget tung og vanskelig å flytte. Jeg kan heller ikke se at det har vært noen grunn til å flytte den i moderne tid. Den ligger i den sk. "Påskeliljemarka." Dette er en frittvoksende liljeeng og har ligget der meget lenge. om den skulle har blitt flyttet ved anlegget av veien på 1930 - tallet er det usannsynlig at dette ikke ville blitt nedskrevet. Dette fordi man ved dette veiarbeidet (noe lenger i S) fant en gullring og arkeologer og andre interesserte trålet derfor området i lengre tid etterpå. Samtaler med folk som husker veianlegget (spes. Odd Hole) indikerer også at steinen har ligget urørt i denne perioden. Jordprofilen ved bautaen er identisk med profilen ved røysen (Geir Noddeland Dyrnæs, 1997/98).
Ca 4m i tverrmål, 75cm høg. Røysen ligger i en Ø-hellende skråning og er bygget opp på en slik måte at den nesten går i ett med bakkenivået i V og er ca. en meter over bakken i Ø. Den er sirkulær, jevn i formen og synes ubeskadiget. Diameteren er på ca. 5,80 - 6,0 meter. På grunn av at røysen var delvis dekket av gress, store grener og annet rask var den ikke så tydelig. Dette ble ryddet og formen kom med dette klart frem. Torvlaget utenpå gjorde at konstruksjonen ikke uten videre kunne erkjennes. I tillegg var den oppbygget i en bakke, hvilket gjorde at den egentlige størrelsen på røysen ikke gikk klart frem. Det ble lagt en sjakt i røysen. Sjakten var ca. 1m bred og gikk fra sentrum av røysen og godt ut forbi denne. Sjakten viste at dette en en ren røys med sten fra 20 - 80cm i diameter. Noe kammer eller annen konstruksjon i røysens sentrum ble ikke påtruffet. Røysen strekker seg ikke utover det som synes på overflaten, dvs. ikke kantkjede eller sten liggende utenfor selve røysen. Om det har vært usikkert tidligere, er det nå overveiende sannsynlig at dette er en røys og den er sannsynligvis forhistorisk. Den er møysommelig lagt opp, sirkulær og anlagt for å virke høyere enn den i virkeligheten er. Derfor er dette sannsynligvis en gravrøys og ikke påkastet rydning. Bautaen i umiddelbar nærhet styrker også denne tolkningen (Geir Noddeland Dyrnes, 1997/98).
Røysa er ca 9 m i diameter, og heilt flat. Ho vart sannsynlegvis fjerna i samband med overflatedyrking av jorda. Det er heller ingen som kan hugse korleis ho såg ut. Det var Magne Hollingen, son til eigaren som viste meg røysa. Ho er mest ikkje synleg i dag.