Ved etterregistrering av lok 2 på Rong i 2013, vart det påvist ein struktur skildra som ei utflytande pakning med stein som har ein kolkonsentrasjon saman med varmepåverka stein i den austre delen av strukturen. Strukturen er tolka som ei mogleg kokegrop. Kokegropa skjærer ned i steinalderlokaliteten som er avgrensa innanfor hagearealet til gnr.38 og bnr.640. Kokegropa har ei lokalisering nord i hagen og utgjer eit areal på om lag 3x1 m. C14-datering stadfestar periode for bruk av kokegropa til overgangen romertid og folkevandringstid, 250-410 e.kr. (1710+-30BP) og 390-540 e.kr. (1620+-30BP/1650+-30BP).
Lokaliteten er liten, vel 40 kvadratmeter og funna er konsentrert til eit svært avgrensa område på flaten. Det synest som om lokalteten har vore orientert mot aust ut i vågen. Stratigrafien er prega av å vera gamalt beiteland. Her er torva tjukk med kraftige røter. Vidare er undergrunnen noko kompakt. Funna ligg i det området der det er sand og grusavsetningar, medan der matjorda ligg rett på berget er det tomt for funn. Dette tyder på at funnstaden har vore ein aktivitetsplass i strandsona. Funna frå lokalitet 3 er få. I hovudsak er det små flintavslag og nokre bitar slått kvartsitt. Ut i frå materialet er det ikkje råd å tidfesta lokaliteten noko nærmare i tid. Høgda over havet er låg i høve til dei andre registrerte lokalitetane, med ei høgd på mellom 7-9 meter får lokaliteten ei yngre tidsspenn enn dei andre. I stratigrafien er det ikkje noko som tyder på at materialet er transgredert og vassrulla. Tidfestinga av funnstaden vert difor fram i mot slutten av yngre steinalder.
Funnene kommer fra overgangen torv og et underliggende utvaskningslag, og ned til ca. 15 cm i det underliggende minerogene sandholdige lag. Boplassen er ikke skikkelig avgrenset.
Funnene ble gjort i et prøvestikk. Lokaliteten ligger ca. 10 m N for foregående lokalitet (lok. 12). Da bare et prøvestikk ble tatt, er det vanskelig å avgjøre forholdet mellom disse to lokalitetene - samme fase - eller to forskjellige.
Lokaliteten ligger på en tørr Ø-V-gående rygg som går parallelt med nordre viken i V-enden av Stegeviksvatnet. Funnene kommer fra et prøvestikk tatt på en ca. 15 m2 stor flate mellom to bergrygger. Boplassen er ikke avgrenset.