Veifar orientert NV-SØ. Den er oppbygd med stein, i lengderetningen, på veiens sørvestlige side. I veiens lenderetning, i nordøst, er den skåret ned i terrenget. Lengden er rundt 35 meter, og bredden ca 1,70 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en tjæremile. Trekullprøve ga datering til senmiddelalder 1410-1460 e. Kr.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tjæremile, rund grop med høy voll rundt, med åpning mot sør. Ved åpningen går vollen utover et stykke som en renne på 7 meter. Rennens bredde er 1 meter i bunnen og 3 meter i toppen. Rennen ligger dypere enn bunnen i selve milen. Ytre mål er 18 meter i sør-nord retning, 11 meter i øst-vest retning. Indre mål på 8 meter. Bredden på vollen litt varierende, men ligger på omtrent 3,5 meter, høyden på vollen varierer mellom 1,3-2 meter på utsiden. Innvendig er vollen 1,60 meter høy. Det lå mye synlig store trekullbiter både inni og utenfor selve milen på grunn av at bakken var litt omrotet på grunn av skogsarbeidet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med en kullgrop. Trekullprøve ga datering til senmiddelalder 1430-1660 e. Kr.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop, 4,6 x 3,8 meter, 0,8 meter dyp. Svak voll i nord. Det ligger steiner i bunnen og langs kantene. Trekullprøve ble tatt og sendt inn til C14 datering.
Kullgrop, rund, 1,8 meter i diameter, dybde 0,25 meter. Det er ikke lett å avgjøre helt sikkert om åkeren omfatter gropen, men ved kullprøvetakning viste profilen flere lagskiller. Kullprøven ble tatt på 35 cm dybde hvor det var et markant lag på noen få cm med trekull over lys sandgrunn. Over trekullaget besto laget av mørk sandjord med noe trekull i ca. 25 cm. Nest øverst var det et lysere lag med sandjord på 5 cm og øverst et lag på 5 cm med torv. Det ble brukt jordbor i området rundt gropen, og det lå mye trekull spredd utover i et større område, spesielt mot nord og øst. Hvis det har vært dyrket over gropen kan den eventuelt ha vært opprinnelig større eller at det har vært en tjæremile/kullmile.
Rydningsrøys, rund, 3 meter i diameter, 0,5 meter høy. Består av stein i varierende størrelse, fra hodestore til nevestore steiner. Røysen har lite vegetasjon fordi den ligger tett innunder to grantrær, og fremtrer derfor som mer markert enn de andre rydningsrøysene. Ligger inntil og sør for veifar. Rydningsrøysene hadde karakter av å ha en viss alder, på grunn av at de var overgrodde av vegetasjon og lå lavt i terrenget. Derfor ble det lagd en profil i kanten på en av røysene for å se om det var mulig å finne trekull som kunne dateringsbestemmes. Rydningsrøys F2 ble valgt ut og det ble gravd en profil i østre kant. Steinene i røysen gikk under bakkenivå, ca. 0,2 meter dypt ned, og de lå i et tydelig markert brunt sandblandet jordlag. Laget kan være et dyrkningslag, men har en annen karakter og dybde enn på åkerteigene. En svært tynt kullag mellom dette laget og undergrunnen kunne sees i alle sider i hullet som ble gravd. Trekullprøve ble sendt inn for dateringsbestemmelse.
Rydningsrøys, rund, 2,5 meter i diameter, 0,3 meter høy. Består av stein i varierende størrelse, fra hodestore til nevestore steiner. Røysen har lite vegetasjon fordi den ligger tett innunder et grantre. Ligger inntil og sør for veifar.
Rydningsrøys, oval, 3,30 x 2,1 meter, 0,4 meter høy. Består av stein i varierende størrelse, fra steiner på 60-70 cm, til nevestore steiner. Røysen er delvis overgrodd med gress, mose, lyng og lav. Ligger inntil og nord for veifar.
Rydningsrøys, ujevn form, 4,30 x 3,30 meter, 0,3 meter høy. Består av stein i varierende størrelse, fra steiner på 60-70 cm i lengde til nevestore steiner. Røysen er delvis overgrodd med gress, mose, lyng og lav. Det ligger også endel kvist etter skoghogst, over og rundt røysen. Ligger inntil og nord for veifar.
Rydningsrøys, rund, 2 meter i diameter, 0,2 meter høy. Røysen er ikke tydelig, bare to store steiner er synlig, men under vegetasjonen er det flere steiner. Røysen er overgrodd med gress, mose, lyng og lav. Det ligger også endel kvist etter skoghogst, over og rundt røysen. Ligger inntil og nord for veifar.
Åkeren fremtrer som lange, lave rygger/opphøyde felt med grunne grøfter imellom. Det er måten man har pløyd på, som gir åkerens dens utseende. Åkeren ble pløyd inn mot midten fra begge sider og teknikken blir kalt teigpløying. Åkeren er synlig i varierende grad på grunn av vegetasjonen. Åkeren som ligger lengst vest ligger delvis i tett skog og grøftene er bare tydelig i enkelte partier, pløyeretningen her går i nordvest-sørøst retning. Tydeligst er åkeren langs veifaret hvor den ligger i åpen granskog. Her går pløyeretningen i nordøst-sørvest retning. Ryggene varierer med bredde på tre til sju meter, høyden på ryggene er mellom 20-30 cm. Lengden på synlige grøfter og rygger varierer, men ligger på mellom 60 og 80 meters lengde. Det ble gravd et prøvestikk på en åkerryggen for å se hvor tykt dyrkningslaget var. Profilen viste et 30 cm dyrkningslag som består av brungrå sandblandet jord med trekull. Dyrkningslaget er tydelig mot lys gul sand undergrunn. Lengst i øst ender åkeren i en kant som ser ut som en grøft eller en liten terrassekant, med retning nord-nordøst - sør-sørvest. Kanten er synlig i omtrent 30 meter hvor den går inn i grustakets voll i nord og ender ved veifaret i sør. Grøften eller terrassekanten kan være en vendeteig der hvor man har snudd plogen. Det ble gravd en profil i kanten. Profilen viste et 30 cm dyrkningslag som består av brungrå sandblandet jord med trekull, de øverste 10 cm er noe mørkere brunt. Dyrkningslaget er tydelig mot lys gul sand undergrunn.