Klart markert grop med relativt bratte sider. Vestlige halvdel av vollen er godt synlig, resten svakt synlig. Hjulspor inntil nordvestlige del av vollen. Ytre mål: 8,5 m. Indre mål: 4,0 m. Dybde: 0,9 m.
Øverst i svakt hellende terreng. Ligger inntil kryss st/veg. Kraftlinje og sti ca 5 m nord for gropa. Kullgrop med omkransende voll. Ytre diam: 9m, Indre: 5m, dybde: 0,7m
Ifølge bestefaren til Jan Rune Dyrhaug skulle det altså være et enda eldre tun (antatt der hvor det ble tatt to prøvestikk (lokalitet øvre). Lokalitet øvre Antydning til steinfundament/murer som kan være del av huskonstruksjoner. I følge dagens grunneier, Jan Rune Dyrhaug, skal hans bestefar ha fortalt at de eldste husa på gården skal ha stått her oppe. Befaring i denne delen av området, antydet at dette stedet med størst sikkerhet var det som bestefaren hadde fortalt om. Her var en flate (området er generelt ganske bratt) hvor det i øvre del så ut til å være plassert noen steiner som kan ha tjent som fundament for ei lita stue. Litt lenger frampå denne flata (nedre stikk) var det antydninger til en liten voll eller delvis skjult steinmur som igjen antydet en noe større bygning. Det ble gravd to prøvestikk i lokalitet øvre. I begge prøvestikka ble det gjort funn av trekull. Øvre stikk: ble tatt innenfor det som antatt var fundament til liten bygning (hus?). Her ble det funnet trekull i jordmassen. Trekull stammet fra nivå på omkring 25cm dybde. Total dybde på prøvestikket var omkring 30cm. Nedre stikk: Ble gravd i hjørnet av det som antatt var større bygning enn den som antatt var knyttet til øvre stikk. Trekull ble plukket fra profil på omkring 30cm dybde og bestod delvis av noe større biter enn i øvre stikk. Det ble gravd et prøvestikk i vestlige hjørne av murer til liten bygning ovenfor det eldste kjente tunet som mulig ble fraflyttet i 1657. Murene har ifølge tradisjonen tilhørt ei smie. Det ble funnet et kraftig trekullag i stikket som tydet på stor brennaktivitet. Prøvestikket ble gravd omkring 40cm dypt, og det ble funnet trekull mellom 15-30cm. Trekullprøve ble tatt direkte fra profil og i den underste delen av kullaget- omkring 25-30cm. Både mengde av trekull i stikket og type - (biter som i konsistens minte om grillkull - mulig fremstilt i kullmile?), støtter teorien om at det her skal ha stått en smie.
Røysen er også overvokst, men kuppelstein synlig. Røysen er rund, ca. 7-8m i diameter, men det er vanskelig å bestemme den nøyaktig da den er sterkt utkastet, helt til bunns, i en dybde av ca. 1,25m og virker som et stort krater i terrenget, og må ansees som fullstendig rasert. Nede i krateret ligger en steinhelle, 1,25m lang, 0,5m bred og ca. 18-20cm tykk. Den skriver seg sannsynligvis fra gravkammeret. (dekkhelle?). Lars L. Harnes opplyste at i hans barndom og ungdom hadde røysen ennå vært temmelig flat, uten det store krateret, så vidt han nå erindrer det. Utkastingen syntes forøvrig å være av noe eldre dato, så overvokst det hele nå var. Røysen er ikke omtalt tidligere, men er også blitt registrert av Petter O. Dyrkorn 11.2.1967. Han angir avstanden fra den tyske peilestasjonen til ca. 100m og har ellers en kort beskrivelse av røysen .
Røys nr 1, den sydligste av de 4 bevarte, rundaktig 6,5-5,6, med mye kuppelstein synlig, den mest markerte av røysene. Elias E. Marøy fortalte at hans skolevei hadde gått forbi denne røysen. Røysen hadde da vært høyere, men skolebarna hadde moret seg med å kaste ut steinen. Røysen er delvis overvokst med lyng.
Røys nr 2 ligger 11 m nord for nr 1, like under en markert liten bergknaus. Den er sterkt utkastet, slik at størrelsen nå er vanskelig å angi. Den er rund og ca. 5m i diameter. Mye kuppelstein synlig. Røysen er i det hele mere deformert enn nr 1.
Røys nr 3 ligger kloss opp til nr 2, litt lenger mot N. Den er helt flat. Stein stikker frem, antakelig kantstein. Det kan kanskje være noe tvilsomt om dette er en røys.
Røys nr 4 ligger ca. 25m ytterligere i N. Den består av til dels meget stor stein, særlig en svær stein i midten som røysen muligens kan være bygget omkring. Den måler 3-3,5m i tverrmål, og er delvis overvokst med lyng. Den virker ikke som noen helt karakteristisk gravrøys, og det er muligens tvilsomt om det virkelig dreier seg om en slik.