"I Høistakmyra i Gaarden Allestads Bumark saa en Mand engang en Vete-Kvinde, som gjætede en Flok Faar. Hun var klædt i et brunspraglet Skjørt. Det var Skoddeveir den Dagen, da Manden saa dette, og da han et Øieblik vendte sine Øine bort, var Synet forsvundet med en Gang."
"Tingstedet" (steinkrets?) som ifølge opplysninger i top. ark skal ligge lenger inne på neset, ble ikke funnet. Det vil likevel ikke si at det ikke ligger der.
Fangstgrop ved Tisleia ca 43 m Ø for veg frå Oset til Glomrud, ved sti frå vegen ned mot naust, ved Stensrudholmen, ca 30 m frå naustet. Ca 1 m djup, diameter ca 3 x 3 m. Gropa kan sjåast i samband med grop på Stensrudholmen, reg nr 6. Sjå kartvedlegg til reg nr 1. Ved kontrollen 17.08.1988: Kullgrop. Grus ned til 13 cm under overflaten. Kullaget minst 15 cm tykt.Spørsmålet om kullgropen er anlagt i tidligere fangstgrop stilles på bakgrunn av registrert fangstgrop på tange i Tisleia. Dersom denne er kullgrop bortfaller spørsmålet. Kullprøve T-8273 AD 1010 - 1180. Kontroll 13.09.2001: Diam. ytre mål 4,2 m, diam. topp voll 3,3 m, dybde 0,80 m. Prøvestikk med jordbor viste et kullag på 12-15 cm i gropas bunn.
En kubisk steinblokk med to skålgroper som ligger nederst i en bruovergang. Blokka er trolig sprengt ut av lokaliteten Leirfall I. Ligger ca 50 m øst for Leirfall VII (løs steinblokk m skålgroper), nederst i en broovergang og tett ved Laupbekken. Trolig sprengt ut av Leirfall I. (muntlig meddelelse fra E. Hermstad til Th. Petersen 1946: begge steinene - Leirfall VII og VIII - kommer antageligvis fra et steinbrudd øst for Forra bru, sør for Forra, hvor gården Fornes opprinnelig lå.)
Øratangen gravfelt, eller Aurtangen lokalt, ligger på en landtunge med navnet Storeøra ca. 140 meter sørvest for Aure kirkested (ID83815-3). Gravfeltet ble registrert en gang før 1991, men ble ikke rapportert videre før en rutinemessig SEFRAK-registrering i 1991. Området er registrert på nytt i 2021 og 2023, basert på LIDAR-data.
I SEFRAK-registreringen fremgår det at det er minst 6 røyser i feltet, men inntegningen er gjort uten til målestokk, referanser til kart eller geografiske holdepunkt. Fra kartet som ble tegnet kan det virke som om gravrøysene strekker seg nordover fra stien som går inn til feltet. Registreringen i 1991 beskriver feltet som ca. 20 m2 stort, og at det er fjernet stein fra flere av røysene. Feltet regnes som lett å oppdage om man vet hva man ser etter, men at gravene er overvokst av vegetasjon.
Fra visuell befaring i 2019 og en gransking av feltet på LIDAR i 2021, viser det seg at feltet strekker seg ca. 25 meter lengre sør enn det den opprinnelige geometrien. Fra LIDAR-dataene går det an å tyde minst 6 røyser i gravfeltet som ligger på rekke i retning N-S på en jordterrasse ca. 24 meter rett øst fra strandkanten. Det synlige feltet er ca. 39 meter langt og ligger mellom 79-117 m sør for nordspissen av Storøra. Alle disse 6 haugene/røysene er godt synlige på LIDAR og er mellom 8-10 meter i diameter. Det ser ut til at alle har plyndringsgrop. Mot nord i feltet, innenfor den eldre geometrien, er det ikke mulig å identifisere fllere røyser/hauger. Avgrensingen som er satt i 2023 stemmer med strandlinjekurven for området, som viser at hele flaten nord for de synlige røysene var under vann frem til ca. 1000BP. Det ligger en del jordfaste stein både øst og vest for grarøysene i nord, og siden det kan ikke utelukkes at dette er flatmarksgraver er de inkludert i lokaliteten..
Basert på havnivå kan man datere gravfeltet fra mellom ca. år 0 og frem til slutten av vikingtid. Dette stemmer også godt med utformingen til haugene. Røysene lengst nord er antagelig eldst (romertid-folkevandringstid) og jordhaugene mot sør fra merovingertid-vikingtid. Alle gravene ser ut til å være plyndret, unntatt den nordligste gravrøysa.
Gravfeltet ligger strategisk til med utsyn og innsyn fra leia i Aursundet og området er i dag ofte benyttet som en festplass/rekreasjonsområde for beboerne i Aure. I registreringen fra 1991 er det beskrevet at stedet også kan ha vært en gravplass for helt andre ting, slik som «f.eks. hunder», men om det menes at man har gravlagt kjæledyr på stedet vites ikke.
"Maren Stø gik en Dag op til et Vand, som ligger et Stykke fra Stø, og som kaldes Stavand. Da hun kom til den nedre Ende af Vandet, kom en stor, stort Væder ud under en Heller og satte efter hende. Hun sprang, og Væderen sprang. Maren skreg da saa høit, at Folk kom til; men ingen saa nogen Væder; den var forsvunden. Siden den Dag tog Marens Sanser Skade, saa hun aldrig senere var ved sine fulde fem. Væderen var efter Folks Tro en Vete-Væder."
Helleren ligger oppunder hammeren rett Ø for låven på bruket Ruø. Bortsett fra en vestvendt beliggenhet som i noen grad gjør den utsatt for "sørvesten" , egner den seg ypperlig for bosetning. Det er en 9,3 x 6,1 meter stor beboelig flate under dråpefallet og det er god ståhøgde helt innerst i helleren. (Høgden er 2,5 - 3m innerst i helleren). Det ble tatt 1 prøvestikk 3m fra dråpefallet, dvs. omtrent midt i helleren. Prøvestikk: 40 x 44cm. 0-33cm: Sautelle eller brun jord m/stein. 33 - 39cm: Kullblandet jordlag uten funn - kulturlag. 39 - 67cm: Brun jord uten kull og derunder steril grus. Stratigrafien var vanskelig å studere mot bunnen fordi det var for mørkt. At funn ikke ble gjort kan være tilfeldig, men at kulturlaget var såpass tynt var overraskende. (hellerens høgde over havet tatt i betraktning, samt at man bl.a. gjennom denne registreringen vet at det må ha vært stor aktivitet i området i overgangen steinalder/bronsealder).
Rester av en gravhaug som antakelig har hatt kantstein. Endel rydningsstein var nå plassert over en del av fornminnet. Det er et meget lavt fornminne med uklare konturer.