Del av gammel hovedvei, den såkalte "byveien" til Oslo over Fetsund, som kan følges i Båstad fra grenseelva Teigsåa i N S-over i soknet. Veiens trasé er fulgt og beskrevet N-fra som 1515 A02 X05 u 140/1 og 145/4 og 1515 B02 X04 u 145/4 og 138/6 til "Folkvang" i Nordre Båstad. Videre S-over kan rester av veien følges over jordene på Pukerudder en smal, opprøyset kant står igjen midt i dyrka mark - telefonstolpene er festet i det tidligere veilegemet som her danner grensen mellom Pukerud vestre, 137/1 som har jordene på Ø-sida og Pukerud østre, 137/3 som har V-sida, i ca 280m's l i SSV-lig retning. Over jordene på Enger, 136/1 og 2, er veien pløyd bort på V-sida av riksveien, men Sverre Enger (eier) kjente godt til hvor den har gått, p.g.a. sanda i jordet nettop der, og mener den har gått nokså rett S-over 150m, til den krysser nåværende riksvei's trasé. På Ø-sida av riksveien kan den følges som utmarksvei over jordene SØ-over ca 120m og i samme retning ca 30m som del av den gamle rodeveien gjennom skogen til Smådal. Den gamle byveien tok imidlertid av fra denne og lar seg følge som et gjengrod far i en svak bue gjennom skogen i SSV-lig retning. S-ligst, ned mot rv 22 er den et helt gjengrodd villniss. Faret kan så gjenfinnes på V-sida av rv 22 gjennom beitemarken på Enger - stedvis tydelig veianlegg, i 375m's l i S-lig retning. Den stiger etterhvert og når fram på Ø-sida av 2 villatomter kloss inntil hagegjerdene. Det S-ligste av husene er"Granheim". Lenger S kan veien dukke fram igjen stykkevis i tettbebyggelsen i Båstad og også S for denne, men den er tydeligst og best kjent i N-re Båstad, som det vil framgå av beskrivelsen 1515 A02 X05 og 1515 B02 X04 u henholdsvis 140/1-145/4 og 145/4-138/6, foruten denne beskrivelsen fram til tettbebyggelsen på Heiås, Båstad sentrum.