Ryggen faller bratt av mot Ø og noe mindre bratt mot S. Mot V og N er hellingen til dels meget slak. Langs V-siden av ryggen går en sti eller spaservei som synes å være delvis oppbygget, opp mot S-pynten. Oppå og rundt kronen av denne er det mot Ø, S og V spor av en gressgrodd oppmuring av større rundkamp. Grunnflaten er nærmest firkantet. Midt i er en grunn fordypning. Mot S hvor det går et tråkk S-over og ned fra ryggen, ligger steinene i dagen. På dette partiet har oppmuringen stor likhet med en bygdeborgmur. Ved mindre prøvestikk konstaterte man at det innimellom rundkampen finnes kalk og også teglstein. Noe forhistorisk anlegg er det derfor ikke. Det er imidlertid rimelig å anta at oppmuringen må ha vært grunnmuren til en form for bygning, kanskje et utsiktstårn? Mot N-enden av bergryggen og i V-hellingen fantes tidligere en gressgrodd runding med en tydelig grop i midten. Den synes å ha bestått av en god del jord. Har kanskje vært et anlegg tilsvarende det i S-enden. Påvist av Edmund Ree, Bassengv 18 a, 1500 Moss.