Beskrivelse fra lokalitet:
Befaring 2006: Kirkegården grenser til et kapell i sør. Kirkegården er rektangulær og omgitt av nettinggjerde med to porter. Den ene vender mot kapellet og den andre mot E6en i vest. Den sørøstlige delen av kirkegården er eldst, og bre den eldste delen av kirkegården ble kartfesta med GPS. Den lar seg tydelig skille ut fra den øvrige kirkegården ved at den er bevokst med lyng og ikke gressplen. Gjennom denne eldste delen er det anlagt en veg som munner ved porten i sør. I den eldste delen av kirkegården er det flere gravmerker fra første tiår av 1900-tallet. De to eldste gravmerkene er fra 1901. Ellers sees rekker av forsenkninger i lyngmarka som sannsynligvis er umerka graver. Noen av disse kan være samiske. De stående gravmerkene var av standardisert utforming, enten i stein eller jern. I overgangen mellom denne eldste delen og den øvrige kirkegården i nord har det vært gjennomført gjenbruk av kirkegården. Her fantes flere eksempler på nyere gravmer (de yngste fra 2006) innimellom eldre gravmerker fra tidlig 1900-tall. Den eldste delen av kirkegården grenser i vest til et område som bare har nye graver og deler av dette området også er gjenbrukt. Det ble observert et gravmerke i stein og jern i utkanten og nord for det eldste området. Det ble observert et lokalt tilvirka gravmerke i sement/betong, og tilsvarende gravmerker ble også observert på Beisfjord kirkegård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Befaring 2006: Kirkegården grenser til et kapell i sør. Kirkegården er rektangulær og omgitt av nettinggjerde med to porter. Den ene vender mot kapellet og den andre mot E6en i vest. Den sørøstlige delen av kirkegården er eldst, og bre den eldste delen av kirkegården ble kartfesta med GPS. Den lar seg tydelig skille ut fra den øvrige kirkegården ved at den er bevokst med lyng og ikke gressplen. I den eldste delen av kirkegården er det flere gravmerker fra første tiår av 1900-tallet. De to eldste gravmerkene er fra 1901. Ellers sees rekker av forsenkninger i lyngmarka som sannsynligvis er umerka graver. Noen av disse kan være samiske. De stående gravmerkene var av standardisert utforming, enten i stein eller jern. I overgangen mellom denne eldste delen og den øvrige kirkegården i nord har det vært gjennomført gjenbruk av kirkegården. Her fantes flere eksempler på nyere gravmer (de yngste fra 2006) innimellom eldre gravmerker fra tidlig 1900-tall. Den eldste delen av kirkegården grenser i vest til et område som bare har nye graver og deler av dette området også er gjenbrukt. Det ble observert et gravmerke i stein og jern i utkanten og nord for det eldste området. Det ble observert et lokalt tilvirka gravmerke i sement/betong, og tilsvarende gravmerker ble også observert på Beisfjord kirkegård.