Leira ligger nord for Øvre Leirfoss og vest for Nedre Leirfoss. Leira har fra gammelt av vært et storgods.Gårdsnavnet har opp gjennom tiden vært skrevet på mange måter. Leiru er nevnt allerede i 1277. På 1400-tallet Konungsleirin, fra 1559 Lerenn og fra 1661 Lehren. Andre former er Leren og Leiren. Navnet kommer fra elva som renner gjennom eiendommen. Øvre Leirfoss hørte til gården, og det har vært drevet industriell virksomhet der langt tilbake i tid. Gården har ulike hageelementer fra 17- og 1800-tallet. Ingen synlige spor etter barokkhagen fra 1700-tallet. Allé mot nord eksisterer, men i sterkt redusert utgave. Den romantiske parken fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet er for store deler lagt ut til jordbruksformål.
All bebyggelse på gården er oppført etter en brann i 1931. Bygningene som danner ramme rundt et avlangt tun består av våningshus, stabbur og en ca.100m lang driftsbygning med sidefløyer.
Schøller-slekten eide gården fra 1680-årene. Da Cecilia Christina Schøller bygde Stiftsgården, ble det sannsynligvis benyttet skåret trevirke fra sagbruket ved Leirfossen. Da hun døde i 1786, arvet dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh både Leira gods og Stiftsgården.
Hans far, General Georg Frederik von Krogh kjøpte godset to år senere og flyttet inn i Stiftsgården. I 1794 oppførte General G. F. von Krogh en ny hovedbygning på Leira gods som hadde sterke likhetstrekk med Stiftsgården.
Johan Thonning Owesen kjøpte Leira som 25-åring, i 1829, og bodde der resten av sitt liv. Da han døde i 1881, etterlot han sin formue til veldedige formål.