Å. Årli: "Dette er den største og beste utslåtta i bygda. ... Her er jord nok til fleire store gardar. ... I lang tid har folk frå Galdal og Knibestøl hatt utslåtter på Gunforsmonen. I eldre tid var her svært gode utslåtter. ... Når folk skulle til med slåtten, så var der ikkje gras. Der hadde vore krøter og gnaga av kvart strå. Dette hende år etter år. ... Dei måtte finna ut kven det var som stal graset år etter år. Dei skulle overnatta i ei utjordsløa, men ein måtte halda vakt heile natta. Då det lei ut på morgonsida, fekk dei sjå ein stor bøling med feite, store kyr som gjekk og åt gras. ... Nå opna det seg ein stor port i Målingsknuten. Det kom ut ei fin jente og kalla krøteret inn i fjellet. Dei hadde sett dei underjordiske. Prof. Torleiv Hannaas fortel i boka Vest-Agder, side 28, om eit bryllup hos dei underjordiske på Gunforsmonen. Eiel Fåland frå Hægebostad skulle gå over heia frå Hægebostad til Kvinesdal. ... Då han kom til Gunforsmonen, såg han store hus og rugåkrer over heile monen. ... Tønnes Ommundsen Kalstøl kom over heia frå Eiken. Då han kom til Gunforsmonen, fekk han sjå eit raudmåla hus som han aldri hadde sett før. Ei fin smilande jente kom ut og baud Tønnes inn. Ho var kledd i blå stakk og rødt liv. Tønnes blei traktert med mat og drikke. Han var på Gunforsmonen fleire gonger seinare, men såg aldri att huset. ... Nokre folk frå Steinsland såg eingong eit stort, staselig brudefølgje med spelemann i spissen som rei over Gunforsmonen. Dei rei på kolsvarte hestar med blanke skinande sølvsalar. Følgjet tok opp gjennom Mælingsdalen og så blei dei borte i skogen. Ein gut frå Steinsland var på jakt ein fin, mild haustdag. ... Då høyrde guten slik dårande kulokking i Gunforsdalen. Då fekk han sjå ein stor krøterflokk av svartsida og rødsida kyr. Men så kom skodda veltande ned over dalen og krøteret blei borte."