GYLAND, gnr. 99 (=200) Gyland (Gyland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 200) Gyland er ca. 1620 (Gyllands eller Giolands kierche, St.S 361). Men i og med at den da dro landskyld fra flere gårder i bygda, sto det kirke på Gyland også i middelalderen. Kirken har dessuten et lite krusifiks i emaljert messing, datert til rundt 1200 (Nuland 1960:131). Den eldste kjente kirken var en tømmerkirke. Det rimelige er å anta at denne var bygd i første halvdel av 1600-tallet, da regnskapene ikke gir grunnlag for å anta nybygging etter dette, og at den erstattet en middelaldersk stavkirke. Kirken som i 1815 ble revet var en liten langkirke i tømmer. Deler av materialene ble gjenbrukt i den nye kirken, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Det ser ut til at denne sto høvelig ferdig i 1817. I 1929 ble denne kirken revet og kirkestedet flyttet til (78=179) Nuland, men gravplassen på Gyland fortsatte å være i bruk (Nuland 1960:130ff, 1929:101f). Nåværende Gyland kirke ligger på en liten odde ut i nordenden av Nulandsvatnet på dets vestside (AU 010-5-2). Ca. 1620 var Lund hovedkirke med annekser på Bakke, Tonstad, Gyland og Nes (Flekkefjord). Til samme tid ble kirketienden til anneksene Gyland og Nes svart som smørreide, og prestetienden i ost eller smør til Lund hovedkirke fra samtlige kirker i gjeldet ble gitt i form av reide (St.S. 263f). Kirkegården på på bnr. 1 av Gyland ligger i det nåværende tunområdet og er fortsatt i bruk. En annen kirkegård ligger på bnr. 6 i et område kalt Skeidsmonen, om lag 1 km sør for tunområdet. Denne ble opprettet i 1902 (Nuland 1929:103). Øst for de to kirkegårdene ligger Kyrkjeknuten, og et stykke østnordøst for denne ligger Store og Lille Kyrkjevatn. På Gyland er det gjort et stort funn fra folkevandringstid i en haug kalt Øysteinshaugen som ble gravd ut i 1875. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)