Det har i lang tid vært strid om grensa mellom Hogganvik, Toftenes og Høksås på strekninga mellom Bongstø og Uvann. Hogganvikfolk hevdet at grensa skulle gå i strake strekk i samme linje som mellom Skjebstad og Torså, over Bongstø til Fageråsen og videre til Uvann. I følge sagnet skulle det ha vært kamp om byttet på Kvernhusåsen, en kjegleformet åstopp øst for Stormyra og nær bygdeveien. To hjuringer, en fra Hogganvik og en fra Høksås, møttes her og røyk uklar om beiteretten der oppe. Høksåshjuringen fikk overtaket, og fikk den andre utfor fjellet, så han falt ned og slo seg i hjel. Noen forteller at han fikk slept seg noen meter på sørsida av der veien går nå, og der skrev han noe på en stein med sin blodige finger. Dette ble så siden hogd ut i steinen, som i 1955 enda stod nær veien med en utydelig innskrift. Johan T Storaker forteller at begge falt ned fra fjellet. Hogganvikshjuringen traff en stein og døde, og blodet hans sprøytet ut over denne. Steinen er ennå rød, for menneskeblod kan ikke viskes ut. Høksåshjuringen overlevde fallet, krabbet bort til den nærmeste steinen og risset med fingeren i denne: K.I.S. 1632, (Knud Jørgensen) med Knuds bumerke som ennå brukes på Høksås. "Berg og Sten vare nok dengang bløde", bemerker Storaker tørt. Slagets kjerne er iallfall at Høksås fikk utvidet sin mark, og steinen ble kalt Blodtappen. I 1647 kunne folk vitne at det i lang tid hadde vært strid om byttet mellom Toftenes og Hogganvik.