• 105822

    id
    • 105822
    navn
    • Rotvoll
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    informasjon
    • Rotvoll nedre eller Nedre Rotvoll ligger øst for Leangen og vest for Grillstad. Da staten kjøpte Rotvoll nedre i 1867 for å bygge asyl for sinnslidende, ble den eksisterende landbruksbebyggelsen erstattet av nye driftsbygninger. Gårdsdriften fortsatte som en del av behandlingen av de syke, samtidig som det gav egenprodusert mat til asylet. I 1934 hadde Rotvoll Asyl 84 storfe, 12 hester og 133 griser. Avlingen var 20 tonn bygg, 12 tonn havre, 930 kilo hvete og 106 tonn poteter. Det ble brukt 15 dekar til grønnsaker. I haven var det 100 frukttrær, 500 bærbusker og 1000 bringebærplanter. I tre drivhus ble det dyrket tomater, agurker og potteplanter. 40 dekar var park og prydhage. Den eldste omtalen av Rotvoll er i Aslak Bolts jordebok(1400-tallet) som Rotwala. Fra 1500-tallet er det nevnt to Rotvoll-gårder; Øvre Rotvold tilhørte Bakke kloster og Nedre Rotvold tilhørte Domkirkens gods. I tillegg til vanlig gårdsdrift har Rotvoll vært omtalt som postgård i jordebøker. Det har også vært et større brennevinsbrenneri på gården og et teglverk på tomta, i bukta mellom Rotvoll og Leangen. Rotvoll ble etterhvert lystgård for byborgere, adels- og embedsmenn. Fra 1711 ble Øvre og Nedre R. samlet til en gård av assessor Jens Hansen Collin. I 1718 brente Armfeldt og hans svenske soldater ned bebyggelsen på Rotvoll, men gården ble bygget opp igjen. Lagmann og stiftsamtmann Hans Ulrik Møllmann kjøpte gården i 1757. Møllmann bodde i sitt palé, senere tatt i bruk av Harmonien, ved torvet i Trondheim. Paléet i byen var den største bygningen i Trondheim, fram til Stiftsgården sto ferdig noen år senere. Rotvoll ble brukt som landsted og drevet som mønsterbruk. På gården oppførte Møllmann en stor hovedbygning i to etasjer. Da han døde i 1778, arvet hans svigersønn gården. Det var oberst, senere general, riksgreve Carl Jakob Waldemar Schmettow. Møllmann hadde anlagt en stor park på Rotvoll og forbedret jordbruket på gården. Schmettow fortsatte å videreutvikle og berike både hage, parkanlegg og jordbruk. Gården hadde over 800 dekar dyrket mark. Han var kjent for å være den mest kyndige og iherdige jordbruker i distriktet. Den cirka 3 km km lange, snorrette alléen han anla, førte i sin tid helt opp til Stokkan gård. Alléen kalles Grev von Schmettows allé. I dag (2019) heter deler av den gjenværende alléen Arkitekt Ebbels veg. Gården var også kjent for de overdådige selskapene som ble holdt der. Ved Schmettows død i 1821 ble eiendommen delt mellom to svigersønner. Greve F.C. Trampe overtok Rotvoll nedre mens hoffråd Hans Collin overtok Rotvoll øvre.
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2007-01-30T15:28:03Z
    kommune
    • 5001
    kulturminneId
    • 105822
    antallEnkeltminner
    • 8
    lokalId
    • 105822
    lokalitetsart
    • 20151
    lokalitetskategori
    • L-BVF
    målemetode
    • 99
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • PBL
    vernedato
    • 2019-05-29T00:00:00Z
    datafangstdato
    • 2007-01-30T00:00:00Z
    opprettet
    • 2007-01-30T15:28:03Z
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z