Eiendommen Esvika ligger på Konglungens nordvestside med strandlinje langs Leangbukta. Industriherren Halvor Schou kjøpte på slutten av 1860-tallet Løkenes gård, og eiendommen Esvika på ca 90 mål ble utskilt fra denne. I 1872 sto anlegget, med blant annet hovedbygning og kjøkkenbygning, ferdig. Esvika ble tegnet av en av datidens mest fremtredende arkitekter, Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno.
Anlegget består av hovedbygning, kjøkkenbygning, mellombygning og uthusbygning. Bygningene er sammenbygd og framstår langt på vei som ett bygningsvolum.
Esvika er et godt bevart eksempel på de mange landstedene ved Oslofjorden bygget for velstående Christianiaborgere i siste halvdel av 1800-tallet. Anlegget er et kulturminne som er viktig både i forhold til fritidshistorie og sosialhistorie. I siste halvdel av 1800-tallet var det bare de som kunne skaffe seg fordeler på grunnlag av andres arbeid, som var velstående nok til å kunne tillate seg regelmessig arbeidsfri
og fornøyelser. Overklassen ble i denne sammenheng også kalt "fritidsklassen". Sosialhistorisk er Esvika interessant fordi klassedelingen så tydelig viser seg i at det ble oppført en separat kjøkkenbygning med soverom for hushjelpene. Hovedbygningens førsteetasje kunne derfor i sin helhet benyttes til mer representative funksjoner. Hovedbygningen er interessant på grunn av en relativt sjelden bygningskonstruksjon
i eksponert reisverk. I de fleste tilsvarende bygninger fra siste halvdel av 1800-tallet er bygningskonstruksjonen, ofte i laft, i hovedsak skjult av panel både i eksteriør og interiør. Konstruksjonen er blant annet et resultat av at Esvika kun skulle være et sommersted.