Støl. Søndre Nordmannsslepa. Strekningen Lofthus Heimste Hadlaskard. Slepa går opp den bratte lia fra Lofthus og til Nosi. Her berøres den av en nyere traktorvei som stedvis skjærer gjennom slepa. I denne lia ligger også Munketreppene gamle trappetrinn som historien forteller ble bygget av munkene fra Lyse kloster som holdt til i Opedal. Slepa fortsetter til Kinsekvelven, til Fogerli og til Veig hvor en må over Kongsbergvadet. Størsteparten av denne slepa brukes i dag som t-sti, og den er godt synlig, ca 30 m bred og 5-10 cm dyp. Et par-tre steder er opptil 5 far synlige. Dette gjelder på sørsiden av Grubbeskarvotni, i østenden av Skinnhovdavatnet og vest for Fogerli. I et parti mellom Kinsekvelven og Gruvleløken er veien hellelagt over ei myr. Den har steinsatte kanter og lagte heller midt i veien. Den ligger 20-30 cm opp fra myra, er 40 m lang og 2,20 m bred. 150 m vest for denne er veien bygd opp på samme vis. Denne traseen er 11 m lang og 2 m bred. Søre Nordmannsslepa passerer på denne strekningen gjennom et stølsområde fra 16- og 1700-tallet. Tre steder skiller t-stien lag med den gamle slepa. Dette er i Peisabotn, i Fagradal og i partiet mellom Fogerli og Veig. Fogerli; (816-835) ... er en gammel støl som ble tatt i bruk rundt 1650-60. Stølen tilhørte oppsittere fra Øvre Børve og Sandstaa. Til stølen hørte vidstrakte og gode beiter, og Olafsen (1910:98) mener det var en av de beste stølene på vidda. I alt kunne det være 170 storfe og 300 sau her. I dag er det mange nye hytter i Fogerli og stedet brukes også til beite for kyr, men her er også mange ruiner etter den gamle stølsdriften. Fra Fogerli går t-stien over Skinfjell og til Inste Hadlaskard, mens Søre Nordmannsslepa fortsatte opp skråningen like ved de 3 nordligste hyttene og gikk i foten av høydedraget her. Etter hvert bøyer den noe østover og går innom Gorrtjønnlægret.