MUSGJERD, gnr. 23 Musgjerd (Romfo sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Mosegerdt kircke, Thr.R. 69). Kirken sto på (gnr. 23) Musgjerd, ved gårdstunet på sørsida av Driva. Da kirken på (41) Løykja ble nedlagt rundt 1700 som følge av at den var blitt ødelagt av snøskred, ble deler av menigheten overført til Musgjerd. I 1661 ble kirken beskrevet som en liten, rektangulær stavbygning uten takrytter eller spir. På 1680-tallet ble bygningen skordet opp (på nytt?). I 1707 ble kirkestedet nedlagt og flyttet 3 kilometer ned/vest i dalen til nabogården (25) Romfo. Nykirken på Romfo sto ferdig i 1708 (BS 107-5-1), en langkirke i tømmer med tårn, og en del materialer fra Musgjerd ble gjenanvendt. Tidlig på 1800-tallet sto kirken i fare for å bli tatt i elvebrudd, og nåværende kirke ble vigslet i 1821 noe lenger inn (Sande 1981:176ff, 335f). ”I Begyndelsen af det 18de Aarhundrede var Kirken paa Musgjerd, da en liden Stavbygning, saa brøstfældig, at den maatte nedrives. Dens Kirkegaard, der laa midt indimellem Husene, blev benyttet til 1846, da den blev nedlagt og en ny indviet paa Hjellhaugen af Provst Peter Holtermann” (Glükstad 1979:29). I 1589 lå Musgjerd som anneks til hovedkirken på Løykja (Thr.R. 69). Kalvariegruppen som i dag er plassert i Romfo kirke, en sammensetning av figurer fra 1200-, 1300- og tidlig 1600-tallet, er mest trolig medbragt fra Musgjerdkirken. Musgjerd var rimeligvis en gammel høgendeskirke, da den i 1661 dro landskyld av kun èn gård. I sørøst for hovedtunet oppe i fjellsida på sørsida av dalen (BT 107-5-3) heter det Kjerkjebrekkslåa under bnr. 3. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Eldre beskrivelse:
Det eksisterer også en gravplass fra middelalderen på Mugjerd. I tidligere kilder som Lossius og Bendixen, pluss Glükstad, nevner de alle kirken som skulle ha stått på Musgjerd men som ble flyttet derfra. Kirken stod her allerede i 1588 (1979:29), og vi kan anta at det her er snakk om en middelalderkirkegård.