Firkanta landmålingsvarde, trigonometrisk punkt av 1. orden. Den fyrste landmålingsvarden var sylinderforma og blei bygd i 1850. Den nåverande firkanta landmålingsvarden blei bygd rundt 1. verdskrigen. Sjå førearbeida i M 1:50 000 hjå Statens kartverk Hønefoss. Utsyn til Rustfjødd i Bygland, til Sjåvassknuten i Åseral, til Trongedalsfjell i Gjøvdal/Tovdal, til Lindeknuten i Tovdal, til Årdalsnapen i Bygland (vete), til Bertesnapen i Evje/Mykland, til Himmelsyna i Evje, til Heimdalsknuten i Vegusdal, til Rislåknuten i Birkenes, til Svaland i Birkenes, til Visåsheia (vete) og Ropstadknuten i Hægeland, til Skråstadveden (vete) i Oddernes, til Hesteheia (vete?) i Greipstad, til Skogeknuden i Laudal/Konsmo, til Djubedalsheia i Holum, til Blomliknuten (vete?) i Hægebostad, til Blåbergan i Eiken, til Hekkfjedd i Eiken, til Gausdalsviå (Tjennskarknuden) i Hægebostad, til Haugeheia i Kvinesdal, til Lauvasskjosen i Hægebostad, til Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, til Storfjell på Lista, til Lista vindkraftverk på Lista, til Mønstermyrvarden i Hidra, til Voreknuden i Lund/Sokndal, til Gråhei i Gyland, til Skykulo i Helleland/Bjerkreim, til Fidjaknuden i Gjesdal, til Grunnevassknuden i Fjotland, til Oddevassheie i Eiken og til Grubbå i Øvre Sirdal, dessutan til sjøen på fire stader.