VIGGJA [Børsa gamle], gnr. 47 (=134) Viggja Ommundgård (Børsa sogn). Nåværende kirke i Børsa står på (gnr. 7=174) Naustan, flere kilometer mot øst, bygd 1857 til erstatning for en kirke på (47=134) Ommundsgard av Viggja. Eldste omtale av en kirke i Børsa er i 1589 (Byrszen kircke, Thr.R. 73), men fra middelalderkirken er bevart en kalk i forgylt sølv laget i England ca. 1230 (Kielland 1927:131ff). Kirken som ble revet 1857 var en laftebygning med Y-formet grunnplan. Den hadde lukkede stoler med utskjæringer med Fredrik III`s (1648-70) monogram, og årstallet 1668 var risset inn på låsbeslaget på kordøren – hvilket trolig var dens byggeår. Etter rivingen 1857 skulle de som hadde ligget gravlagt under kirkens golv gjenbegraves, og man støtte da på menneskebein fra gamle graver på 1,5 m dyp. Dette skjedde innenfor kirkens grunnmur i det området hvor de faste benker og stoler hadde stått, og disse gravene var således eldre enn fra 1668. Gravene må høre sammen med kirken nevnt 1589 eller en eldre kirke. I samband med disse eldre gravene ble det funnet flere tilhugne kleberstein, men det er uklart hva slags byggverk de har tilhørt. Den gamle kirkegården ble sterkt skadet ved anlegget av ny vei tidlig på 1900-tallet (Brendalsmo 2006 m/ref.). Rundt 1100 eide en av kong Magnus Berrføtts lendmenn, Sigurd Ullstreng, gården (jfr. Ágr. kap. 48). Ifølge islandsk sagatradisjon skal det være han som rundt 1105-1110 grunnla klosteret på Holm (Nidarholm) rett ut for Nidaros, i alle fall la han en stor godsmasse til klosteret, derunder storgården Viggja (Lange 1856:199ff, Hist. de ant., kap. XXXI). Viggja ble således tidlig det godsmessige sentrum i Holm klosters godsmasse i middelalderen (jfr. Dybdahl 1989:228). Schøning noterte følgende om fornminner på Viggja (I:218): “Vesten for Udløbet af bemeldte Elv [Vigga], ligge 3-4 anseelige store Kiæmpe-Høie. Paa nuværende Gaard Viggen, der seer ud som en liden Bondeby, og beboes af 7 Bønder, findes Brolægninger under Jorden, ligesom efter en Gade; Gaarden maa altsaa tilforn have været meget anseelig”. Steinlagte veier nevnes også av Høyem (1817:312), samt en murt konstruksjon inne på kirkegården: “Endnu er en muret Kielder tilbage paa Kirkegaarden, om af et Kloster eller af en anden Bygning er uvist, saa fast og stærk, at, da man for faae Aar siden vilde nedlægge et Lig deri, kunde man ikke, uagtet al anvendt Umage, faae nogen Steen løs for at giøre Graven rummelig”. Dersom denne observasjonen er korrekt, kan det muligens dreie seg om en middelaldersk steinkjeller eller fundamentrester etter et tårn/kastell. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre Beskrivelse: Stavkirke (?) fra middelalderen, revet ca. 1668. Kirkegården avgrenses i sør mot ny gang og sykkelveg. Ved utgravning i forbindelse med ny gang og sykkelvei i 1994 ble det funnet flere skjelletter i veiskjæringen til gamle E39, på sørdiden av vegen. Under var det enda eldre kulturspor.