Hytjanstorpet ligger på Grue Finnskog, nord for Svullrya. Torpet ligger åpent i landskapet, på en høyde, men rundt er det mye skog. Selve plasseringen er karakteristisk for hvordan skogfinske torp lå som åpne lysninger i store skogsområder.
Hytjanstorpet ble rydda i 1749 og er en plass som tidligere var husmannsplass, men ble utskilt som egen eiendom i 1982. Brukerne har vært skogfinner siden plassen ble rydda, og plassen er en typisk skogfinsk gård med karakteristiske bygninger.
Driftsflater og åkre som er plassert der landskapet naturlig tillot det, adskilt av rydningsrøyser som vitner om den arbeidskrevende prosessen det var å etablere slike driftsflater. De karakteristiske bygningene ligger plassert i en organisk tunstruktur, det vil si, bygningenes plassering ble bestemt av terrenglandskapet. I tillegg til våningshuset, som hadde røykstue i den ene halvdelen tidligere, og hvor det nå er kjøkken, og svenskestue i den andre halvdelen, består bygningsmassen av både stabbur, mjølkebu, fjøs, sommerfjøs, høyløe, låve og jordkjeller.
Eiendommen er på fredningstidspunktet fremdeles bebodd og torpet har vært i kontinuerlig drift med både dyrehold, noe dyrking av grønnsaker og nyttevekster i tillegg til hagehold.
Det biologiske mangfoldet er svært rikt og verdifullt på grunn av beite, men også særlig på grunn av slått av de åpne driftsflatene rundt tunet.
Hytjanstorpet er en av flere skogfinske plasser i området. Disse har historisk vært knytta sammen av et nettverk av ferdselsårer- og stier. Mange av disse ferdselsårene finnes fremdeles. En slik sti går til det skogfinske torpet Sollien (Askeladden-ID 139458) I dag går den kjente vandre- og turstien «10-torpsrunden» over tunet og bidrar til at mange fremdeles kan oppleve stedet til fots gjennom skogen.
Hytjanstorpet ligger lengst sør i Grøsets seterskog intill Rotna elv. Bygningsmassen på gården er alderdomlig og den gamle midtkammersbygningen er ei gammel røykstue. Når bygningen ble renovert kring 1900 ble den gamle røykstuedelen delt inn i tre rom og røykovnen ble kastet ut. De karakteristiske bjelkene som bærer opp himligen er kvar i bygningens konstruksjon. Bygningsmiljøet inneholder foruten våningshuset treskelåve og stallåve, fjøs, sommerfjøs, bryggerhus, jordkjeller og en ny bastubygning. Det har også vært ei smie på gården. Denne bygningen stod bak låven frem til ca 1900, da den ble revet. Gårdens kulturlandskap er fortsatt i hevd men problemer med rovdyr i området gjør at eier ikke lengre holder sauer, men kuene er kvar. Elektrisk strøm ble ført frem til Hytjanstorpet i 1954. Gården var husmannsplass under Grøset frem til 1982.