Lokalitetens avgrensing er uavklart. Grunnlaget for avgrensingen er område påvist av grunneier, samt dette: SKJØLSTAD [Skjelstad], gnr. 65, 66 (=269, 270) Skjølstad (Hegra sogn). Eldste omtale av kirken er ved sognet i 1520 (Skelsted soghen, NRJ II:191). Kirken sto få meter nord for nåværende gårdstun på. Her ble det i 1937 satt opp en bauta. Schøning skrev kun følgende i 1774 (II:15f): “Foruden benævnte Kirker have her tilforn været fire andre, som endeel berette, saasom en paa Gaarden Skiælstad, i Skiælstad-Bygden”. Kirkegården bør kunne lokaliseres til rett nord for låven på bnr. 2 av (gnr. 269) Austistu (Vestre) Skjølstad. Her er det ved grøfting blitt funnet flere likkister: “Nokre av kistene var laga av breie bord som var nagla saman. Andre var meir simple av kløyvde stokkar som var uthola som eit traug... Ein stor steinhellar ligg eit stykke nede i jordlaget. Det er grunn til å tru at her var alteret i kyrkja”. Et interessant trekk er at dette området lå udyrket til inn på 1900-tallet. Tidlig på 1960-tallet ble det gravd ei grøft omlag 10 m nord for veggen på låven. Her ble det funnet to kister, den ene en stokkiste til et barn. Den voksnes kiste hadde inngravert et “Olavskors” på lokket. Dette funnet av gravlagte kommer således i tillegg til de tidligere funn. Derimot da nåværende låve ble reist ble det ikke funnet graver. Likeledes ble det heller ikke funnet graver ved grøfting omlag 15 m nord og 30 m øst for der hvor bautaen står. Vest for bautaen er det blitt pløyd i mange år uten at noe er blitt funnet. Området der bautaen står kalles Kjerkekra eller Nørekra. Samme betegnelsen finnes på denne lokaliteten også på midten av 1800-tallet. I 1589 ble det bestemt at kirken skulle nedlegges da den var overflødig og lå for nær andre kirker. Etter lokal tradisjon skal kirken på Skjølstad ha stått helt til det ble påbegynt en ny kirke på Hegra. Materialene fra kirken skal så være benyttet ved nybyggingen av Hegra kirke. Dette skal være skjedd enten i 1588-1600, i 1607-1609 eller i 1704. Det mest sannsynlige tidspunkt er nok det førstnevnte, både fordi kirken ble bestemt nedlagt i 1589 men også fordi lokal tradisjon knytter presten David Petræus til nedleggelsen. Han skal ha vært den siste prest som holdt gudstjeneste i Skjølstad kirke, og Petræus var residerende kapellan i Stjørdalen fra 1588 til 1600. Likeledes ville nok Schøning ha kunnet referere en mer konkret tradisjon rundt kirken dersom den var blitt stående til nærmere 1700 (Brendalsmo 2006:559f m/ref.). Det finnes lokal tradisjon om at det i middelalderen var prestebol til kirken på Skjølstad (Værnesbranden 1933:61). “Ifølge sagnet skal kirken ha stått der eller vært i bruk i et tidsrum av 150 år og på Skjølstad kirkegård skal være begravet omtrent en 200 mennesker” (Værnesbranden 1933:60f, Leirfall 1970:277). Ingen av de eldre topografene har opplysninger om fornminner på Skjølstad, ei heller nyere oversikter som hos Nicolaysen (1862-66) eller Leirfall (1970). Det er i dag ingen synlige fornminner i området nær gårdstunet eller bautaen, og det er heller ingen tradisjon på gården om gravhauger eller funn etter slike. (kartreferanse: CR 128-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)