Holmenkollen etablissement inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg under okkupasjonen av Norge og var hovedkvarter for Det tyske Luftforsvaret. Fra 1945 ble anlegget et kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter. Holmenkollen leir og Holmenkollen fjellanlegg ligger like ovenfor Holmenkollen turisthotell. Ute ses kraftige, høye murer av natursten som omgir hovedfasade og gavlender på Holmenkollen leirs tyskbyggede brakker. Murene ble trolig oppført som beskyttelse og «sluser» for passasje ut til nærforsvarstillinger. Bygningsmassen er endret.
Like i nærheten ligger fjellanlegget som er i god stand med flere etasjer, bygget over to perioder. Den tysketablerte delen er en stor underjordisk bunker i fire etasjer, med blant annet sambandsrom, kartrom samt forlegningsrom for offiserer og soldater. Her finnes i tillegg et stort vannreservoar. Fjellanleggets hovedinngang lå øverst, dertil var det bygget tre tunneler for inn- og utgang – blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Anlegget har gjennomgått en del endringer slik at den tyske sammenhengen ikke lenger er lesbar.
Etterkrigsdelen av fjellanlegget har bevart en del av det opprinnelige interiøret. Blant annet et operasjonsrom som er i god stand og har høy grad av opprinnelighet.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Holmenkollen etablissement inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg under okkupasjonen av Norge, og var hovedkvarter for Det tyske Luftforsvaret. Fra 1945 ble anlegget et kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge ble anlegget kommandantens hovedkvarter.
VERN
Holmenkollen leir og bunker anskueliggjør viktige deler av den omfattende tyske bunkerutbyggingen under okkupasjonen av Norge. Fjellanlegget har også hatt en viktig rolle i Forsvaret gjennom store deler av etterkrigsperioden.
Fjellanlegget har interesse ut fra sin historiske funksjon, konstruksjonen og spesielle interiørdetaljer som eksempelvis et operasjonsrom som er meget godt bevart. Den eldre delen av fjellanlegget har mistet mye av sitt opprinnelige preg. Tilsvarende og langt bedre bevarte anlegg inngår i landsverneplanen. Leirdelen har for øvrig en sjelden og meget spesiell befestningskonstruksjon som omgir brakkene fra annen verdenskrig. Bygningene er endret og er av mindre antikvarisk interesse.
Vernet omfatter derfor kun femtitallsanleggets interiør, murverket rundt disse brakkene samt alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt område. Den ekstyske delen av fjellanlegget bevares som adkomst til det nyere anlegget.