Husmannsplassen Hesthagen ligger i et distrikt der husmannsvesenet som økonomisk, økologisk og sosialt system har preget både liv, virke og landskap. Denne førindustrielle strukturen er i dag borte, men det fins fremdeles enkelte fysiske minner som viser den funksjonelle sammenhengen i dette systemet. Hesthagen ligger i sin opprinnelige sammenheng som fremdeles er lesbar selv om detaljene i dyrkingslandskapet er endret. Fra plassen er sikta fortsatt delvis åpen opp mot garden Samsal, som husmannsplassen var underlagt.
Hesthagen ble rydda i 1803, og i 1815 ble den slått sammen med plassen Hagen. Våningshuset og treskelåven kan være fra da plassen ble rydda, mens fjøset skal være satt opp i 1815.
Anlegget har bygningshistorisk verdi fordi det viser hvordan husmannsplasser ble bygd i første halvdel av 1800-tallet. Anlegget representerer en type som før var svært vanlig, spesielt i denne regionen, men som
nå er nesten borte. Anlegget representerer på en troverdig og ekte måte husmannsfamiliens strev, flid og verdighet under vanskelige kår og kan stå som et viktig symbol på dette samtidig som den kan bidra til å synliggjøre de politiske og økonomiske endringene som har gjort husmannsvesenet til ei stadig fjernere historie. Plassens pedagogiske potensiale er derfor stort.