Lokaliteten bygger på lokalitetene 19, 20 og 21 fra E18-registreringene 2003 (Rødsrud 2003). Lokalitetene 19, 20 og 21 ligger så nær hverandre at de ble tolket som ett fornminneområde. Lokalitet 20 ble avskrevet ved utgravning, mens 21 og 19 ses i sammenheng. Det ble funnet spor etter seks bygninger fra romertid og folkevandringstid, et jernvinneanlegg fra middelalder, fem føyser fra romertid, en overpløyd gravhaug fra vikingtid med fotgrøft og enkelte funn, til sammen 631 strukturer, deriblant 423 stolpehull, 53 kokegroper, 15 ildsteder, et tråkk og 30 nedgravinger med ukjent funksjon. Det var videre registrert en overpløyd gravhaug (Id. nr. 90797, lokalitet 20) ca 75 meter øst for utgravningsområdet. Denne ble undersøkt som en egen enhet, Lokalitet 20, men ble avskrevet da det viste seg å være en naturlig leirkul i åkeren. Det ble funnet til sammen 631 strukturer, hvorav et jernvinneanlegg (kullgrop, slagghaug, malmlager og smiaktivitetsområde), seks mulige graver/røyser, fem dokumenterte jordprofiler, 423 stolpehull, 53 kokegroper, 15 ildsteder og 30 nedgravninger med ukjent funksjon. 80 strukturer ble avskrevet. Av de 423 stolpehullene ble ca 70 avskrevet og 169 kunne skilles ut som tilhørende til sammen 6 hustomter (hus 1-6). Resterende stolpehull ble ikkeundersøkt. Det ble funnet gjenstander fra steinalder, jernalder og middelalder og dokumentert fem jordprofiler gjennom dyrkningslag Av gjenstander ble det funnet ni steinøkser og en steinkølle fra eldre steinalder. Frajernalder og/eller middelalder fremkom keramikk, brente bein, 16 gjenstander av jern, tobakstehellefragmenter, et spinnehjul, to smeltedigelfragmenter, en underligger til en skubbekvern og deler av en dreiekvern. Husene var fem treskipede langhus på henholdsvis 45, 23, 15, 15 og 10 meter og en firestolpers konstruksjon. Minst tre av disse husene er trolig samtidige. Både husene og kokegropene antas å stamme fra eldre jernalder, blant annet på bakgrunn av dekorelementer i keramikken som ble funnet nedi flere av stolpehullene. I området rundt husene lå det også rydningsrøyser, gravrøyser og dyrkningslag med ardspor, og alle disse faktorene til sammen utgjør et komplett gårdsanlegg. Det er første gang dette er påvist i Vestfold. Jernvinneanlegget er det første som er funnet i sentrale strøk av Vestfold. Anlegget besto av en kullgrop, et malmlager, en slagghaug som inneholdt renneslagg og et smieområde som inneholdt store mengder kull og glødeskall etter smedens hamring på jernet. Det ble også funnet en smedhammer på lokaliteten. Det har trolig stått en ovn på stedet der jernet ble tilvirket, men denne ble ikke gjenfunnet. Med all sannsynlighet ble ovnen ødelagt da jernet ble tatt ut av ovnen. Slagghaugen inneholdt flere biter av ovnsforing. Metodisk ble jernvinneanlegget undersøkt med henblikk på å kunne beregne produksjonsvolum.Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s. 143