Bratrein ble etablert som eget gårdsbruk omkring 1850, og de eldste delene av bygningsmassen skriver seg fra denne tida. Gården har vært i samme families eie siden den gang. Landskapet stiger hele veien fra strandflaten og innmarka, og går over i en skogkledt li opp mot et fjellparti.
Gårdstunet består i dag av fire bygninger. Tunet deles av Gårdselva og veien, slik at fjøset ligger nord for elva og naustet ligger nedenfor veien. Over elva er det murt opp ei lita hvelvbru i naturstein. Alle de fire bygningene har utviklet seg over tid.
Våningshuset ble tilflyttet ved etableringen av gården, og var i begynnelsen en treromsstue med stue, gang og kjøkken, med tilbygd sval. I 1877 ble huset utvidet med ei stue mot sør, slik at det fikk form av parstue eller midtgangshus. Senere er bygningen utvidet på baksida. Fjøset var i utgangpunktet et frittstående lågfjøs i tømmer med to frittstående høylader. Ca. 1891 ble fjøset samlet på en grunnmur og bygd opp i to etasjer. Senere ble det utvidet mot nord. Stabburet består også av flere bygninger som er samlet under ett tak. Den eldste delen, som er tømra, skal være flyttet dit ved etablering av gården. Naustet som står i dag, er det tredje på gården, i hovedsak bygd opp i 1932 av brukte materialer.
Bygningene og tunet fremstår i dag som et godt eksempel på en nordnorsk kystgård, der aktiviteten på havet utgjorde en vesentlig del av inntekta. De aktuelle bygningene fremstår som gode representanter for de bygningstypene som ble vanlige utover 1800-tallet. I arkitektur og detaljering er det empirestilen som er det samlende, og formmessig fremstår bygningene omtrent slik de gjorde før år 1900. Svært lite er endret etter dette, og bygningene har et autentisk preg.