Nordøst-sørvest-gående steingjerde. Stein av varierende størrelse (5-40 cm) som begynner ved krysset til Sopelimskroken. Graden av hvor godt gjerdet er bevart er varierende. Det er stedvis utrast stein, som ved begynnelsen av Sopelimskroken. Enkelte steder forsvinner også gjerdet helt, eller kun et par oppstilte gjerder vitner om dens eksistens. Etter Sopelimskroken er gjerdet godt oppbygd med steiner av jevnstor størrelse (ca 30-40 cm). Det øverste laget av gjerdet er imidlertid mer sammensatt og består av store steinblokker (1 m) og småstein (5 cm). Flere av disse små opptrer i klynger og minner om rydningsrøyser. Flere steder er det regelrette rydningsrøyser som ligger kloss inntil, eller som en del av gjerdet. Steinene, spesielt de nederste, er kledd med mose. Gjerdet er godt synlig 47 meter fra Sopelimskroken, men blir deretter uklar og forsvinner i 3-4 meter. Deretter fortsetter den, svakt oppbygd frem til åpningen som blir brukt til ferdel for jordbruksmaskinene i dag. Åpningen er på ca. 5 meter. Etter åpningen forsvinner gjerdet i en strekning på ca. 14 meter nordøst. Deretter opptrer det igjen, i form av stein med en størrelse på mellom 10-20 cm. Disse har imidlertid mer preg av å være rydningsrøyser. Etter 27 meter fra åpningen er gjerdet igjen tydelig oppbygd. I dette partiet er den delvis dekket av kvist og småtrær som er dumpet over gjerdet, ca. ti meter i sørøstlig-retning. Dette er i starten av løvskogen. Gjerdet er sannsynligvis etterreformatorisk.