Helleren ble oppdaget da veien i området holdt på å bli utbedret. Da var den allerede sterkt skadet. Kulturminnet ligger nordvendt med vidt utsyn over Fanafjorden. Den er relativt utsatt for vær og vind. Dråpefallet går ikke lenger ut enn vel 2 m. Likevel må helleren ha vært bedre egnet for bosetning enn den i dag gir inntrykk av. Det som var igjen av bosetningslaget - en ca. 1 m bred, 4 m lang stripe langs og inntil hellerveggen - lå på en smal avsats ca. 10 m over veibanen. Selv denne lille resten var ikke urørt, torva var fjernet. Veien var her sprengt igjennom fjellet, og kulturlaget var på den måten ødelagt og fjernet. Den bevarte delen av helleren ble utgravd av Kjersti Randers og Gerd Bolstad 13 - 17.10.1979. Kun 4 m2 av hellerens kulturlag var bevart, og selv dette var delvis ødelagt.