GRAVPLASS FRA ELDRE JERNALDER Vahaugen var gravplass fra ca, 325 tIl 575 e,Kr, Her ble de døde brent på likbål. De brente beina og gravgavene ble samlet sammen i en urne laget av never eller skinn. Urnen ble lagt ned I en grop omgi av steiner. Over i gropa ble det plassert en større helle. Det kan ho ligget flere hundre graver her. I 1917-19 ble 211 av disse undersøkt av daværende museumsbestyrer Th. Petersen. I nesten alle var det brente bein og trekull. Bare i 61 av gravene fant en gravgaver. Blant gravgavene fantes kammer, nåler, kniver og pilespisser. Dette viser at både menn og kvinner ble begravd her, i flere av gravene var det så små bein at det er grunn til å tro at de stammet fra barnebegravelser. Vahaugen er det største gravfeltet i Meldal fra forhistorisk tid. Sannsynligvis har det fungert som gravsted for flere gårder og familier. Konstruksjonen av gravene. likbålene og gravgavene viser en gravskikk som de fleste steder i landet var gått av bruk flere hundre år tidligere. At sklkken har levd videre i Meldal, kan vitne om sterk lokal tradisjon, og kanskje isolasjon. I dag er alle gravene borte, men dekkhellene er brukt til å reise en varde på haugens høyeste punkt, til minne om de som en gang ble gravlagt her.