Lokaliseringen av kirkestedet er gjort på bakgrunn av kartbilde i wms Toporaster2, Norge i bilder samt dette: ULSTEIN ST. LAURENTIUS, gnr. 5 Ulstein (Ulstein sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Vlfsteins kirkio, AB 134). Den middelalderske steinkirken sto på (gnr. 5) Ulstein, i det eldre tunet. Kirken hadde rektangulært skip (ca. 12x9 m) med smalere, trolig rektangulært kor (ca.5x6,5 m; begge mål utvendige). Bygningen hadde marmorkvader i hjørner og veggåpninger, og en sannsynlig datering er 1100-tallet. Skipet hadde inngang i vest, koret hadde inngang mot sør. Ut fra de bevarte rester av bygningsfundamentet ser det ut til at skipets sørvegg er lengre enn nordveggen, og at koret derfor har en skjev vinkel på skipet. På 1660-tallet ble det bygd til et tverrskip mot sør, og kort etter ble vestportalen murt igjen og ny inngang åpnet i nord og et våpenhus oppført. Under utgravingen av tufta i 1974 ble det registrert kulturlag under kirken, trolig fra en eldre tunbebyggelse. I 1847 slo lynet ned i tårnet og forårsaket så store skader i bygningens murer at kirken ble revet året etter. Samtidig ble råbygget for ny kirke satt opp kort vest for den gamle kirketufta, og i 1850 ble kirkegården utvidet. Nykirken var en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, sakristi i øst og våpenhus i vest. I 1878 ble kirkestedet flyttet til (8) Vik (Ulsteinvik) (AM 101-5-1), og nåværende kirke sto ferdig samme år. Denne er også en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, et langt kor/sakristi i øst og en stor forhall med våpenhus i vest. I 1766 ble kirken beskrevet som ¿en liden og ældgammel Steen-Kirke, som har ingen betydelige Ornamenter, og er i de seenere Tider, formedelst Meenighedens tilvoxende Antal, forøget med en vanhældende Tilbygning af Træe¿ (Bjåstad 1977:209ff, 448ff, Eide 1974, Strøm II:253). Dedikasjonen etter DN XXI:699 (1507). I 1589 var Ulstein anneks under Herøy, og en residerende kapellan satt på Hareid. I 1747 ble kallet fritt med Hareid som hovedkirke, men presten var flyttet til Ulstein (Strøm II:250). Kirkegården har langoval form, noe som trolig skyldes terrengforholdene. Få titalls meter sørvest for kirkegården ligger to gravhauger.