Hvedingsveita 8 fremstår som et typisk eksempel på et bygningsmiljø og en byggeskikk i Trondheim fra midten av 1700 – tallet til første halvdel av 1800 – tallet. Hvedingsveita 8 representerer en type håndverkergårder som var vanlig på 1700 – og 1800 – tallet, men som i dag er sjelden. Anlegget er i tillegg komplett, med bolighus mot gate og uthusbygninger med verksteder. Det finnes ingen tilsvarende anlegg i Trondheim i dag Anlegget representerer den siste generasjon trehusbebyggelse i byen før murtvangen ble gjennomført fra 1845. I branntakstprotokoll for Trondhjem lit. K 1847-48, fol. 5, nr 29.4, står snekkermester Tørris Neergaard oppført som eier av huset. T. Neergaard var også oppført som eier i 1837 og i 1840 og var dermed byggherre for det nye våningshuset. I dag består Hvedingsveita 8 av fire sammenhengende toetasjes bygninger med loft og kjeller rundt en gårdsplass, samt portrom. Andre etasje i bygningens vest- og nordfløy har hovedsakelig blitt brukt til verksted for malere og snekkere. Anlegget har to store gruer i første etasje, én midt i hovedbygningen og én langs veggen i vestfløyen. Det er ikke funnet andre hus i kvartalet med mer enn en grue. . I det brosteinsbelagte gårdsrommet er det fremdeles vassbrønn og håndpumpe. I østre uthusfløy er den gamle utedoen intakt. Fra gårdsrommet er det nedgang til kjeller under vestre del av bolighuset. Bygningsanlegget bærer preg av å være lite endret av de siste generasjoners eiere og brukere.