Flata endar i vest i ein om lag 50 cm loddrett erosjonskant som så held fram slakt ned mot vatnet, og flata ligg om lag 1 meter over vannstanden 3. april 2008. Mot aust går flata over i ein bratt bakke som delvis består av ur i nordaust. Ei karakteristisk stor steinblokk står like ved flata. Om lag 3 meter sør for steinblokka ligg ein svak voll, rektangulær i formen. Om lag fem meter sør for det negative prøvestikket AKS21 går ein bekk. Vegetasjonen er gras og mose. Sjøve flata er relativt open, omkransa av høge grantre samt eit og anna lauvtre. Flata vert tydelegvis nytta til moderne leir- og friluftsliv da her er bygd opp to eldstadar.
Utgraving 2011: Området med kullmilen ble undersøkt, i tillegg ble det gravd ut et område foran en stor flyttblokk med antydning til overheng. Det ble påvist enboplassflate foran flyttblokken. Funna viser minst tre bruksfaser i eldre og yngre steinalder, samt sen steinbrukende tid, representert ved trykkmikroflekker, a-spisser i rhyolitt og sikre flateretusjeringsavslag