BERGE, gnr. 167. 168 Berge øvre og ytre (Å/Lyngdal sogn). Nedlagt kirkested. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 167) Berge er ved omtale av kirkegården i 1388 (kirkiugardenom a Berrghi, DN XVIII:32). Da ble det gjennomført en eiendomsoverdragelse, og det var det presten på Å (Lyngdal) som bevitnet handlingen. Dette viser at det da ikke lenger var egen prest ved Berge kirke, og at kirken var anneks til hovedkirken på Å. Berge var tingsted i seinmiddelalderen (bl.a. DN VIII:413). Kirken er ikke nevt i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620, så den må ha vært nedlagt ved denne tid. På Berge fantes tidligere navn som Kjørkegardsåkeren, Kjørkeledet og Presteledet. Amtmann Peder Holm skrev i 1790-årene at det i Berges utmark «findes Tegn til at have været en Kirkegaard uden at man ved at der i fordum Tid har staaet Kirke» (Sundt 1937:4). «Det er gammel tradisjon at begravelsesplassen var der den eldste del av Berge skole og lekeplassen nå ligger, her hette det ’kjørkeågeren’» (Eikeland 1981:62). Dette er i nordre utkant av nåværende Lyngdal sentrum, 700 meter nordnordøst for nåværende kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Bergs kirkegård er omtalt i to middelalderdiplomer, i 1388 og 1465 (DN XVIII nr. 32 1388 og DN VI nr. 561 1465). Kanskje nedlagt under reformasjonen. I 1623 ble en selvmorder gravlagt på den da øde kirkegården. Etter tradisjonen var begravelsesplassen der den eldste del av Berge skole og lekeplassen nå ligger, her hetter det Kjørkeågeren. Avmerkningen er veiledende.