Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg lenger inn i Glommas søndre løp. Under Hannibalsfeiden ble det bygget en provisorisk festning – en jordvoll med vanngrav rundt. Etter avståelsen av Båhuslen økte behovet for sterkere forsvarsverk. I 1663 godkjente Fredrik 3. en plan om en sterkere befestning som innebar etablering av tre bastioner mot landsiden og to halve hjørnebastioner nærmest Glomma. Planen var trolig utarbeidet av ingeniør og offiser Wyllem Coucheron.
Fredrikstad er en festningsby i europeisk klasse. Den befestede byen har hatt en sentral rolle i Forsvarets virksomhet gjennom flere perioder fra 1600-tallet til i dag, og er blant anleggene som i St. meld. nr. 54 (1992–93) blir regnet som nasjonale festningsverk. Etableringen av Fredrikstad festning har vært avgjørende for Fredrikstad bys opprinnelse, idet den første bydannelsen skjedde i form av en byfestning. Dette er en meget spesiell byform, som blant annet har stor byplanhistorisk interesse. Festningen utgjør et sjeldent helhetlig og interessant miljø, med en stor opplevelsesverdi.
Fredrikstad byfestning, eller Gamlebyen, er et halvt stjerneformet anlegg som ligger ved Glommas østside, nær elvemunningen ut mot ytre del av Oslofjorden. Glomma deler seg her i to løp, Vesterelven og Østerelven. Festningen utgjør en såkalt flankert vollpolygon med festningsvoll. Den er en vollfestning, som har bastioner og en sammenhengende vollgrav med raveliner. Vollene er hovedsaklig av jord og fortifikasjonsprofilene tilsvarer det «gammelnederlandske system», med hovedvoll og foranliggende lavere voller. Hovedverkets utenverker består av raveliner og vollgrav. Mot elven er festningen kantet med voller av jord og sten. Her finnes også noen porter. Mot vollgraven ligger portene ved kurtinene og er tilknyttet ravelinet som et mellomverk. Festningsprofilen er blitt oppstrammet i senere år.
Gamlebyen ligger innenfor Fredrikstad festning med lav og tett bebyggelse som omfatter tre- og murbygninger i en eller to etasjer. Den militære bebyggelsen utgjør viktige deler av det gamle bymiljøet, med alt fra hele kvartaler til enkeltbygninger. Etablissementet omfatter bygninger fra fire århundrer, i hovedsak av mur, med pussede og upussede fasader, av tegl og grov gråsten. Takformene varierer mellom saltak, valmtak og pyramidetak, og de er i all hovedsak tekket med rød tegl.
Det er bevart tre bygninger fra 1600-tallet: Ved elven står det ruvende Grunnmurede provianthus (inv. nr. 0002) som er byens eldste bygning. Fra 1600-tallet er også Vollportvakten og Gamle spisesal nordøst i byen. Flere bygninger finnes bevart fra utbyggingsperioden på 1700-tallet og de bærer preg av sine tidligere funksjoner: En stor infanterikaserne av tegl ved bytorvet, fire enkeltbygninger langs festningsverkene i nordøst og en omfattende del av Gamlebyens sørligste kvartaler. Blant disse er eksempelvis to kruttårn og Slaveriet som har gråstensfasader, det omfangsrike Tøyhuset av tegl og den opprinnelig sivile, hvitkalkede Kiørbogården lengst syd i Tollbodgaten.
Bygninger fra 1800- og 1900-tallet ligger spredt, primært i de ytre kvartalene. Dette gjelder et ekserserhus ved kirken, en liten offisersvakt ved Slaveriet, to hvitkalkede bygninger (Ingeniørgården og Vollmesterboligen) på prins Fredriks bastion, og i tillegg noen bygninger i de nordligste kvartalene.
Fredrikstad festning hadde tidligere også en del ytre fortifikasjoner. Som festningens utenverker lå de detasjerte fort Kongsten, Isegran og Cicignon på tre sider. Fortifikasjonene er i dag bare delvis bevart, og bare Kongsten ligger tilnærmet komplett.
For utfyllende informasjon om Fredrikstad festning henvises til Verneplan for Fredrikstad festning: www.verneplaner.no
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg lenger inn i Glommas søndre løp. Under Hannibalsfeiden ble det bygget en provisorisk festning - en jordvoll med vanngrav rundt. Etter avståelsen av Båhuslen økte behovet for sterkere forsvarsverk. I 1663 godkjente Fredrik 3. en plan om en sterkere befestning som innebar etablering av tre bastioner mot landsiden og to halve hjørnebastioner nærmest Glomma. Planen var trolig utarbeidet av ingeniør og offiser Wyllem Coucheron.
VERN
Fredrikstad er en festningsby i europeisk klasse. Den befestede byen har hatt en sentral rolle i Forsvarets virksomhet gjennom flere perioder fra 1600-tallet til i dag, og er blant anleggene som i St. meld. nr. 54 (1992-93) blir regnet som nasjonale festningsverk.
Etableringen av Fredrikstad festning har vært avgjørende for Fredrikstad bys opprinnelse, idet den første bydannelsen skjedde i form av en byfestning. Dette er en meget spesiell byform, som blant annet har stor byplanhistorisk interesse. Festningen utgjør et sjeldent helhetlig og interessant miljø, med en stor opplevelsesverdi. Den gamle bebyggelsen har til dels høy alder og er meget godt bevart. Bygningene representerer flere stadier i festningens utvikling og lange historie. Sammen med fortifikasjonene utgjør den militære bebyggelsen svært viktige deler av miljøet på Fredrikstad festning. Etablissementets bygninger, fortifikasjoner og miljø har derfor en meget høy bevaringsverdi.
Vernet omfatter bygninger samt alle fortifikasjoner, murkonstruksjoner, veier, plasser og vegetasjon innenfor verneområdet.