Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Det er en viktig offentlig bygning og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Biblioteket har stor kulturhistorisk betydning som landets nasjonale ledende bibliotek fra åpningen i 1914. Bygningen med interiører og utsmykninger av betydningsfulle norske kunstnereer godt bevart. Interiørene er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. Arkitekt er Holger Sinding Larsen. Utomhusanlegget er integrert med arkitekturen og er av stor betydning for hovedfasadenstilknytning til omgivelsene.
Bygningen er oppført på Drammensveien ved Solli Plass (Lapsetorvet). Da bygningen ble påbegynt i 1914 var dette et av byens beste strøk. Bygningen var flankert av fornemme boligkomplekser i nyrenessanse, og midt imot lå Mogens Thorsens stiftelse for eldre damer, en stor monumental bygning tegnet av Henrik Bull. Denne lå i en park. Bak biblioteket ligger fremdeles Det astronomiske observatorium fra 1830-1833 tegnet av C.H.Grosch. Bygdøy Allé var forholdsvis nylig anlagt i 1914 (påbegynt 1890) og startet på Solli Plass foran biblioteket. Senere er både Mogens Thorsens stiftelse og det ene boligkomplekset ("Det engelske kvarter") revet og erstattet av store kontorbygninger på 1960-tallet. Disse har imidlertid arkitektonisk verdi og stedet har beholdt sin fornemme karakter med park foran hovedfasaden.
UTOMHUSELEMENTER
Terrasse og gjerde øst for hovedbygning - Øst for hovedbygningen er en granitt-terrasse, lukket med port og jernstakitt mot nord og et lavt granittgjerde mot øst. Et jernstakitt går langs fortauet ned til søndre hjørne av terrassen. I terrassen er en transformatorstasjon som ikke inngår i fredningen.
Terrasse foran hovedfasade - Terrassen er støttet av granittmur langs den høyeste delen og har gangbane av store granittheller. Bred trapp ned til fortau i hovedbygningens midtakse.
Smijernsstakitt og forstøtningmur på vestsiden av terrassen foran hovedbygningen. Nytt foto for utomhuselement
Trapp ved hovedinngang - Trappeanlegg med to fyrfat (for gass).
EIENDOMSHISTORIKK
Universitetsbiblioteket ble påbegynt i 1914 og siden utvidet (se bygg). Tomten ligger langs Drammensveien, en av Oslos eldste innfartsårer. Området ned til Skillebekk var fra 1624 en del av byens mark (allmenning), men tomter var senere frasolgt til private. Langs Drammensveien ble ved begynnelsen av 1800-tallet og fremover oppført en rekke av byens fornemste landsteder (løkker). Biblioteket ble oppført på grunnen til Det astronomiske observatorium som ble oppført etter tegninger av C. H. Grosch for Universitetet i 1831-1833. Dette står fremdeles i parkmessige omgivelser bak bygningen. I 2003 ble påbegynt en ny kontorfløy mot sydøst. Den lukker gårdsrommet mellom bibliotekbygningens magasinfløyer der det ble innredet kantine. Nybygget inneholder pr. 2010 i hovedsak utleiekontorer.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare Nasjonalbiblioteket (tidligere universitetsbiblioteket) som et monumentalt anlegg fra tidlig 1900-tall og som en av Norges viktigste bibliotekbygninger. Den har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
BEGRUNNELSE
Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Det er en viktig offentlig bygning og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Biblioteket har stor kulturhistorisk betydning som landets nasjonale ledende bibliotek fra åpningen i 1914. Bygningen med interiører og utsmykninger av betydningsfulle norske kunstnere er godt bevart. Interiørene er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. Arkitekt er Holger Sinding Larsen. Utomhusanlegget er integrert med arkitekturen og er av stor betydning for hovedfasadens tilknytning til omgivelsene.