Anleggets tre bygninger ble plassert i U-form med frittliggende hovedbygning og med uthus og pakkhus sammenbygget i vinkel.
Anlegget fra 1888 fremstår som et representativt eksempel på et tollsted i en mellomstor norsk by. Det er et vesentlig innslag i Larviks bybilde ved indre havn. De tre bygningene ved Larvik tidligere tollsted er oppført som et u-formet anlegg og er verdifulle både som enkeltbygninger og som helhet. Tegnet av stadsing. Wessel og overtollbetjent Wetlesen.
Eiendommen ligger på en fremtredende plass i Larviks havnefront, foran en rekke av betydelige eldre og nyere bygninger langs oversiden av Storgaten. Her er bl.a. Festiviteten, tidligere rådhus, som er under restaurering i 2008. Tollboden ligger på sydsiden av jernbanelinjen som skiller Storgaten fra havneområdet og inngår i et tidligere industri og havnemiljø der industribygninger er revet og fergehavn nylig er flyttet til annen kant av byen. På brygga langs tollbodens hovedbygning var det i 2004 avsatt areal til fremtidig kyststi.Tollboden inngår i Kommunedelplan Larvik by 2007-2019 som Område B Indre havn. I kommunedelplanen er tollboden markert som bygning med antikvarisk verdi.
En internasjonal idekonkurranse ble gjennomført i 2008 for å legge premissene for fremtidig regulering. Det kom inn 22 forslag, og 5 besvarelser ble premiert. Vinner av 1.premie er Dark arkitekter AS, Oslo. De premierte forslagene er kunngjort i NAK 422 (Norske Arkitektkonkurranser). Vinnerutkastet legger en strategi for fremtidig byutvikling med bedre forbindelser mellom byen og havneområdet. Det er blant annet foreslått en gangvei i bro over jernbanelinjen som nå skiller by og indre havn. Ved Tollboden ble det foreslått å grave ut havnebassenget så det blir kai på tre sider av det tradisjonsrike anlegget. Det legges ellers opp til delvis utbygging og delvis utlegging av grøntarealer.
Eiendomshistorikk:
Larvik ble kjøpstad i 1671, men fikk allerede i 1633 sin første toller. Beliggenhet ved utløpet av Lågen gjorde byen til et viktig sted for trelast, skipsfart og skipsbygning. Fritzøe Værk drev jernverk der. Det antas at den første tollboden ble bygget i 1660-årene. Tollregnskapet forteller imidlertid at tollboden ble så kostbar for staten at tolleren overtok eiendomsrettene mot delfinansiering. Den gang tilhørte tollerne byens øvre skikt som også gjerne drev egen handel, men tollernes status ble etter hvert omdefinert. Sammenblanding av privat kjøpmannskap og stedlig embete vek langsomt plass for den mer moderne oppfatningen av at embetsverket skal være uavhengig. I 1850 overtok tollvesenet den tidligere presteboligen som var bygget i 1715 (i dag sjøfartsmuseum).
Tomt til ny tollbod ble kjøpt 1885. Den ble kalt Stutteritomten og hadde tidligere rommet byens fengsel. Plasseringen ved jernbanelinje sentralt i havneområdet lå rasjonelt til for kontroll med varetransporten både sjøveis og med jernbanen og for omlastingen mellom de to hovedtransportmidlene. Oppfyllings- og kaiarbeidene var ferdige i 1887 og bygningene under tak. Hele anlegget med tre murbygninger for kontorer, pakkhus og uthus sto helt ferdig i 1890. Det eldre tollbodanlegget ble solgt til Larvik kommune og havnevesen i 1891. I tillegg til bygningene ble det oppført steinkai, med trapp og kran og med jernbanespor til pakkhuset. Det ble dessuten oppført en bølgebryter, omtalt som en ?Træskjærm innfyldt med Sten?, 20 m lang og 4,5 m bred, til beskyttelse av båthavnen. (Storthings Prp. No. 42 1889 og Sth. Med. No. 10 1898). Bølgebryter og brygge ble erstattet av en ny 1934, denne gang 15,35 m lang.(St. med. nr. 10 1936). De er senere fjernet.
Anlegget ble planlagt av overtollbetjent Henrik August Wetlesen (1824-1905) i Larvik, tydeligvis meget detaljert. Han var dessuten ingeniørutdannet, og det later til at han kan ha stått for både beregning av arealbehov og arbeidsoppgavenes organisering gjennom bygningenes planløsninger. Arkitekttegningene ble utført av Larviks stadsingeniør Wessel. (Stortings Prp. No. 1 1887, Hovedpost VIII, s. 15-17. Tidl. antagelser om arkitekt Balthazar Lange stemmer ikke.) Arkitekturen bærer tydelig preg av at den nyoppførte tollboden i Drammen med hovedbygning og veierbod var en betydelig inspirasjonskilde for hovedbygning og pakkhus her. Anleggets tre bygninger ble plassert i U-form med frittliggende hovedbygning og med uthus og pakkhus sammenbygget i vinkel.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Tollvesenet flyttet ut av anlegget 2004.
Fra 2004 har Larvik kommune leid hovedbygning og uthus, fra 2005 også pakkhuset, for fremleie til undervisningslokaler for Høgskolen i Vestfold som i hovedsak utdanner førskolelærere her.
Opprinnelig funksjon:
Offentlig forvaltning, tollbod
Nåværende funksjon:
Høgskoleundervisning
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Larvik tidligere tollsted som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Larviks bybilde fra 1880-tallet. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Anlegget fra 1888 fremstår som et representativt eksempel på et tollsted i en mellomstor norsk by. Det er et vesentlig innslag i Larviks bybilde ved indre havn. De tre bygningene ved Larvik tidligere tollsted er oppført som et u-formet anlegg og er verdifulle både som enkeltbygninger og som helhet. Tegnet av stadsing. Wessel og overtollbetjent Wetlesen.