Trondheim tollbod fra 1910 er et påkostet anlegg for sin tid og fremstår som et representativt anlegg og et vesentlig innslag i Trondheims bybilde. Anlegget er tegnet av arkitekt Karl Martin Norum.
Tollboden ble oppført på nyutfylt grunn ved elveutløpet i 1910, på en tomt med strategisk plassering for kontroll med aktiviteter i havna, rett ved dampskipskai for utenlandstrafikken og med god oversikt for innseilingen til hele havna. Tollboden ble også lagt nær den nye jernbanestasjonens godsområde.
I senere år er området videre utfylt både nord- og østover så den opprinnelige stategiske plasseringen ikke lenger er synlig. Det foregår i 2008 dessuten en omfattende restrukturering og byutvikling i omgivelsene. Dette medfører også at nye hovedveier overtar for skipsfarten som viktigste transportnett i nærmiljøet der det blir større nærhet til E6 enn til kaikanten. "Rockheim", opplevelsessenter for pop og rock, er etablert i tidligere Mellageret på nabotomten i sydvest og åpnet i 2010.
Utenomhuselementer:
Gjerde. Gjerde som avgrenser gårdsplassen mellom fløyene og forhagene utenfor søndre pakkhusfløy. Følger eiendommens grenser mot øst, syd og vest, fra hovedbygningens østre hjørne, sydover rundt søndre pakkhusfløy og opp til søndre hjørne av pakkhusets gavl mot sydvest (ved rullestolrampen). Består av grinder med jernspiler innfestet mellom stolper av granitt. Har hele veien fundament av liggende, hugne granittblokker. Gedigent element som i materiale og utforming er nært beslektet med arkitekturen.
Eiendomshistorikk:
Det eldste tollregnskapet fra Trondheim er først registrert på slutten av 1500-tallet. Det skyldtes at Bergen tidligere hadde rett på all handel med utlandet nord for Bergen. Frem til 1620 var det slottsskriveren som sto for tollinnkrevingen. Han ble i 1604 utnevnt til toller, men beholdt sitt embete som slottsskriver. I 1620 ble Johan de Noquer tollforpakter. Det antas at dette ble et kortvarig forhold. I 1651 brant byens første tollbod ned, men ble bygget opp igjen på Brattøra ytterst i elveutløpet. I 1681 brant også denne bygningen, men ble straks gjenreist på samme sted. I 1671 hadde tollstedet en toller og fem betjenter. Tolleren hadde leilighet i bygningen. Det ble imidlertid etter hvert i så dårlig forfatning at kravet om ny tollbod meldte seg.
Ny tollbod ble oppført på Brattøra 1728 med separat bolighus for tollforvalteren ved Kjøpmannsgata mens tollervirksomheten var samlet i et firefløyet anlegg mellom bolighuset og elven med pakkhus, veierbod, ekspedisjon og kontorer. Brannfare og nærhet til sjøbodene på sydsiden førte til at en del av anlegget og halve bolighuset måtte rives allerede året etter oppførelsen. Det er dette gjenstående halve bolighuset som fremdeles står på den gamle tollbodtomten i Kjøpmannsgata 89.
Gjennom hele 1800-tallet ble dette reduserte bolighuset brukt som kontorer for tollinspektør og tollkasserer, mens den øvrige virksomheten foregikk i det andre bygningsanlegget ute ved elven. Det ble flere ganger modernisert og utført endringer, blant annet ble nytt to etasjers pakkhus i mur oppført i 1864 (St. meld. nr. 10, 1898). Eiendommen ble overdratt til Trondheim kommune i 1913 etter at ny tollbod sto ferdig på Brattørkaia 13B.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Trondheim tollsted som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Trondheims bybilde fra 1910. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Trondheim tollbod fra 1910 er et påkostet anlegg for sin tid og fremstår som et representativt anlegg og et vesentlig innslag i Trondheims bybilde. Anlegget har høy kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Anlegget representerer en viktig institusjon og er et tidstypisk og arkitektonisk godt utformet anlegg. Det er oppført i jugendstil, og av høy arkitektonisk kvalitet med en utforming egnet til å markere tolletaten og statens tilstedeværelse. Anlegget er godt bevart og er autentisk i eksteriør og deler av interiøret. Anlegget er tegnet av arkitekt Karl Martin Norum.