Bygningen fra 1733 var opprinnelig oppført som kirke og verkstedsbygg for Tukthuset. Den ble ombygget til lokaler for Frostating lagmannsrett i 1920.
Anlegget utgjør et eget kulturmiljø med restene av Trondheims tidligere tukthus langs Kongens gate og Erling Skakkes gate. Det inngår i et område med mange andre gamle sosiale institusjoner som alle har markant og verdifull gammel bebyggelse som for eksempel Trondheims hospital med Hopitalskirken og Thomas Angells stuer.
Eiendomshistorikk:
Etter ombyggingen i 1770-årene hadde institusjonen sengekapasitet til 50 personer på de to loftene over hovedbygningens verksteder. Her var åpen ild forbudt, og oppvarmingen skjedde gjennom luker fra de underliggende arbeidsværelsene. Vestre del av hovedbygningen ble i 1788 avstått til en nyopprettet arbeidsstiftelse for fattigvesenet, fra 1822 overtatt av Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse. Denne nye stiftelsen oppførte en rekke nye bygninger på vestsiden av de gamle, bygninger som ble overtatt av tukthuset da arbeidsstiftelsen flyttet ut i 1837. Disse bygningene fra 1822 ble revet etter nedleggelsen av fengselet i 1971 for å gi plass til nytt politihus (Kongens gate 87, i 2008 brukt av Skatteetaten).
Etter at hele anlegget var frigitt til sin egentlige funksjon, hadde tukthuset i 1840 et belegg på 100 personer. I hovedfløyen ved Kongens gate, øst for porten og i den tilgrensende østfløyens 1. etasje fantes fire værelser som overinspektøren benyttet, videre på vestsiden i 1. etasje en leilighet for institusjonens tilsynshavende (?økonom?), en vevstue for 10 innsatte med 12 soveplasser, en spinnestue som var arbeidsplass for 18 personer og hadde et tilsvarende antall sengeplasser, et verksted for to håndverksfanger, et undervisningslokale, et mottakelsesværelse for nye klienter, et stampe- og ullvaskingslokale og et rom der åtte personer kardet ull. I 2. etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale der man solgte institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med ?trekkrør? for å redusere lukt.
I sydfløyen (nå Erling Skakkes gate 60) lå institusjonens kirkerom som ble lagrettsal i 1920 etter en nyinnredning av hele bygningen til bruk for Gula- og Frostating lagdømme.
På tomten ble deler også lenge benyttet til luftegårder, gravplass (siste gang omtalt i fortegnelsene over statens eiendommer 1842-43), blekeplass (siste gang omtalt i 1880) og gårdsplass og hage for direktøren (siste gang omtalt i 1932).
Hovedkilde for historikker: Tonte Hegard: Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag, utg. av Riksantikvaren 1986. Supplert med opplysninger fra Ras arkiv, muntlige opplysninger 2008 og fortegnelser over statens eiendommer (St.meld. nr. 10 med forløpere).
Eiendommen omfatter restene av det tidligere Trondheims tukthus som ble anlagt her i 1733 og representerer nå landets eldste institusjonsbygg i sitt slag. Det var tidligere et anlegg i en nesten lukket firkant, men er i løpet av 1900-tallet delt i to etter brann og riving. Den søndre delen (Erling Skakkes gate 60) ble i 1920-årene ombygget til lokaler for Lagmannsretten. Den nordre delen (Kongens gate 85) var i bruk som kretsfengsel frem til 1971. Etter en større innvendig ombygging, benyttes den til kontorer. Den vestre delen ble revet og ga plass til nytt politihus med separat garasjeanlegg som sto ferdig i 1974 (Kongens gate 87, senere Skatteetaten).
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000. Leietakere i Erling Skakkes gate 60 er i 2008: Lagmannsretten i 1. etasje, mens Entra selv bruker vestre del av 2. etasje og østre del er utleid til kontorlokaler. I Kongens gate 60 er det en bolig utleid i den lille bygningen innerst i østre del, mens resten av østre del siden 2005 er leid ut til firmaet Otium Sanserom som arrangerer kurs og leier ut møtelokaler. I vestre del er 1. etasje leid ut til kunstneratelier og visningsrom mens 2. etasje er leid ut til organisasjonen MOT.
Tukthusets historie til 1920/1970
Tukthuset hadde sin opprinnelse i Det Trondhjemske Veksthus som ble stiftet i 1650-årene, hovedsakelig et opfostringshus for piker, men tok også imot betlende kvinner og etter hvert generelt arbeidssky personer. Dette lå ved Domkirken og ble ødelagt ved bybrannen i 1681 da man også mistet tomten etter ny regulering. Først i 1732 maktet stiftelsen å reise en tvangsarbeidsanstalt som dessuten var hjelpeinnretning for fattigvesenet på den nåværende tomten som ble gitt av kongen og som ligger i sammenheng med en rekke andre sosiale institusjoner på Kalvskinnnet.
Anlegget ble etter hvert mer og mer en tvangsinstitusjon, og vesentligste beskjeftigelse var veving og spinning. Slaveriet fra 1830-årene muliggjorde en differensiering av belegget, men da dette ble nedlagt igjen i 1879 ble fangene igjen plassert på Tukthuset. I 1885 ble navnet Trondhjems Straffeanstalt, fra 1909 til 1920 Landsfengsel, og deretter frem til 1971 Trondheims Kretsfengsel, avd. C. I perioden 1965-71 ble anlegget brukt til soning for promilledømte.
Det opprinnelige anlegget fra 1733 var omgitt av et høyt plankegjerde og besto av en bygning ved Kongens gate og en ved Erling Skakkes gate. Pga. dårlig vedlikehold måtte mer eller mindre av disse bygningene rives ved en større istandsetting og utvidelse av anlegget til firfløyet rundt en gårdsplass i 1772, bekostet av Angell-stiftelsen. I 1775-76 ble det nye anlegget bordkledd og malt. I hovedsak er det dette anlegget som er bevart i de nåværende bygningene. En tegning av Gerhard Schøning fra denne tiden viser liggende panel opp til vinduene i 2. etasje på fasaden langs Kongens gate. Heinrich Kühnemann har vært foreslått som mulig arkitekt ved denne ombyggingen siden han benyttet en lignende symmetrisk utforming av hovedbygningen omkring en sentral gjennomkjørsel i Thomas Angells Stuer på naboeiendommen mot vest.
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare det tidligere Trondheims tukthus som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og institusjonshistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Trondheims bybilde fra 1700-tallet. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Det tidligere tukthusanlegget er en av Norges eldste institusjonsbygninger. Anlegget ble oppført i 1733. Det har stor kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og institusjonshistoriske verdi. Anlegget fremstår som et representativt anlegg og et vesentlig innslag i bybildet. Det utgjør videre en sentral del av det historiske institusjonsmiljøet på Kalvskinnet. Anlegget ble administrativt fredet i 1934.