Bakgrunn
Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske ble tatt i bruk 1861 og skulle gi plass til 250 pasienter. Det var et stort helsepolitisk løft å oppføre et så vidt stort anlegg på denne tiden. Pasientgruppen utgjorde ca 3000 på landsbasis på 1850-tallet. Dette er en sykdomstilstand hvor norske forskere lå langt fremme, mest kjent er Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen i 1873.
Ca 60 år senere hadde antallet spedalske minsket kraftig og i 1923 ble anlegget konvertert til psykiatrisk sykehus for særlig vanskelig sinnssyke menn, eller til såkalt "asyl med fængselsmessig sikkerhet. Sykehuset ble slått sammen med Kriminalasylet i 1961 og lagt til Reitgjerdet. Kriminalasylet hadde vært en avdeling av Trondhjems straffeanstalt hvor man tok imot de som både var sinnssyke og kriminelle. Sykehuset var en del av kriminalomsorgen og etter sammenslåingen og utbyggingen i 1961 hadde man på det meste over 260 pasienter fra hele landet. På andre måter var Reitgjerdet et vanlig asyl med gårdsbruk, økonomibygninger og personalboliger, og med en parkmessig ramme rundt bygningene. Sykehuset ble utvidet i 1961 med bygg 03 Sykeavdelingen, og en del personalboliger. Etter dette er et arbeidsterapibygg oppført 1977. Fra 1978 ble Reitgjerdet sykehus gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. Det var særlig bruken av tvang på institusjonen som ble kritisert. Reitgjerdet sykehus ble formelt lagt ned i 1987. Virksomheten fortsatte likevel med en annen struktur og en annen stedsbetegnelse da den regionale sikkerhetsvdelingen ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (Brøset) samtidig ble opprettet. Denne delen av psykiatrien skulle nå desentraliseres. Egne sikkerhetsavdelinger ved fylkessykehusene, og fire regionale sikkerhetsavdelinger for særlige vanskelige og/eller farlige sinnslidende ble opprettet som erstatning for Reitgjerdet.
Dagens situasjon
De fleste av bygningene som knyttet seg til gårdsbruket er borte i dag. Et viktig unntak er en forpakterbolig som trolig er oppført sammen med leprainstitusjonen, og noen mindre bygninger. Den gamle direktørvillaen i 1920-tallsklassisisme står også fortsatt. Områdets åpne parkpreg er bevart. Særlig karakteristisk er alléene i den gamle hovedbygningens hovedakse (nord-syd) og tverrakse (øst-vest). Sykeavdelingen bygning 03 fra 1961 er i dag i bruk som pasientbygning, mens den gamle hovedbygningen i hovedsak rommer kontorer. Ellers er planene at St. Olavs virksomhet på området skal legges ned og flyttes til Østmarka.
Eiendomshistorikk:
1861: Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske ble tatt i bruk, plass til 250 pasienter. Anlagt på parseller av gårdene Reitgjerdet og Angelltrøa.
1880: Anlegget får egen avdeling for spedalske med sinnssykdom.
1886: Stortinget vurderer spedalskdelen av Reitgjerdet nedlagt.
1895: Kriminalasylet i Trondheim opprettes, felles direktør med Reitgjerdet.
1919: Stortinget vedtok at anlegget skulle omorganiseres til "fængselsmessig" sinnssykeasyl.
1920: Nabogården Brøset blir inkorporert i sykehusanlegget.
1923: Reitgjerdet åpnet med ny struktur, autorisert for 105 pasienter. Nye bygninger blir oppført, bl.a villa for overlegen.
1950-tallet: Personalboliger blir oppført.
1961: Nybygget Sykeavdeling står ferdig.
1963: Kriminalasylet i Trondheim nedlagt, pasientene overført til Reitgjerdet.
1977: Velferdsbygg oppført.
1980: Sykehuset foreslått nedlagt, Stortingsbeslutning om dette i 1982.
1987: Statens virksomhet lagt ned, eiendommen overført til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Navnet endres til Brøset.
Begrunnelse fra SKE:
Brøset (tidligere Reitgjerdet) har en sammensatt og stor helsehistorisk verdi. Reitgjerdet pleiestiftelse for leprasyke på slutten av 1850-tallet var et stort helsepolitisk løft i kampen mot en sykdom hvor Norge i et europeisk perspektiv var særlig hard rammet, men også sto langt fremme i forskningen. Fra 1920-tallet er Reitgjerdet/Brøset videre av helsehistorisk verdi som eksempel som landets spesialsykehus for en pasientgruppe med særskilte behov. Både som leprainstitusjon og som spesialsykehus representerer Brøset senere utviklingstrinn for to andre viktige norske kulturminner: leprahospitalet i Bergen og kriminalasylet i Trondheim. Det er disse to virksomhetene, og de bygningene som virksomhetene utspilte seg i, som gjør Brøset til et enestående anlegg i norsk helsehistorie.