Lokaliteten består av tre registreringer fra tre kilder SKE, historiske hager og Gul liste.
Fra SKE:
Kompleks Tøyen består av Tøyen hovedgård med uthusbygninger og Naturhistorisk museum med bygninger for forskning, magasin og utstillinger innen zoologi, geologi, paleontologi og botanikk. Bygningene ligger i Botanisk hage.
Hagens plantesamlinger er fordelt på hovedavdelingene Arboretet, Systematisk hage, Fjellhagen, Urtehagen, Oldemors hage, Dufthagen og Osloryggen, samt veksthusene Victoriahuset og Palmehuset. Dufthagen for blinde og svaksynte ble fullført i 1995.
Botanisk hage har rundt 1800 forskjellige planter. I nytteveksthagen vokser medisin-, krydder-og andre nytteplanter, i alt 300 arter. Fjellhagen med omtrent 1450 arter viser både norske og utenlandske fjellplanter. Veksthusene har planter fra tropiske og tempererte strøk. Gamlehagen ligger i tilknytning til den trefløyede hovedgården. På sørsiden av hovedgården står et hestekastanjetre fra 1781.
Hele hagen er registrert som viltområde og dammen er registrert for biomangfold. Behandles som hensynssone for vern av naturmiljø.
Portstuene i Blyttsgate er oppført ca. 1820 til Tøyen hovedgård/botanisk hage.
Utomhuselementer:
001 - Botanisk hage dekker i dag ca. 150 daa, og samlingene omfatter anslagsvis 45 000 planter av ca. 7 500 ulike arter og sorter. Samlingene benyttes i undervisning, formidling og forskning. Hagen bevarer truete og sårbare norske planter i frøbank og holder i tillegg levende bestander av noen utvalgte arter fra Oslo-området. Samlingene er registrert i en database som også er tilgjengelig for publikum på internett.
002 - Gamlehagen ble anlagt i barokkstil i 1780-årene. Her er fire treskulpturer som symboliserer årstidene.
003 - Fjellhagen er hagens største publikumsanlegg. Her ligger utstillingsveksthusene «Palmehuset» og «Victoriahuset». Fjellhagen har over 1450 norske og utenlandske fjellplanter.
Eiendomshistorikk:
Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage (NHM) ligger på grunnen til Tøyen hovedgård, på en høyde øst i Oslo. Navnet Tøyen stammer fra Todvin, et navn som antyder en opprinnelse i de første århundrene etter Kristus. I middelalderen tilhørte gården Nonneseter kloster.
År 1640 fikk Tøyen gård status som adelig setegård under Norges rikeste godseier på denne tiden, kansler Jens Ågessøn Bjelke (1580-1659). Lekpredikant Hans Nielsen Hauge (1771- 1824) bodde på Tøyen under fengselstiden tidlig på 1800-tallet og holdt møter her.
Tøyen gård hadde tilhørt flere private familier før den ble kjøpt av kong Frederik VI i 1811. Året etter ga han den og gården Kjølberg til Christiania universitet. Samtidig ble det vedtatt at Botanisk hage skulle ligge på Tøyen.
I 1814 ble Christen Smith (1775-1816) oppnevnt til professor i botanikk og økonomi ved Norges nyopprettede universitet, ?Det Kongelige Frederiks Universitet?. Med stillingen fulgte et ansvar for å bygge opp og bestyre en botanisk hage i Christiania. Smith døde i 1816. 1814 startet arbeidet med å anlegge den botanisk hagen. Gartner Johan Siebke ble hentet fra den botaniske hagen i København for å lede dette arbeidet. Siebke var inspirert av den engelske landskapsstilen, som var den rådende i Norge innen hagekunsten fra midten av 1700-tallet. Vi vet at Siebke også var med på planleggingen av andre store og betydelige parker i Christiania på denne tiden, og bistod i planleggingen av Slottsparken.
Tøyens grunn på sydsiden av botanisk hage ble innlemmet i Christiania i 1857. Parkanlegget er regulert til tomt for offentlige bygninger (veksthus) i reguleringsplan S-3839, vedtatt 4. april 2001.
I utgangspunktet hadde Universitetet flere oppgaver enn utdanning og forskning, som ivaretakelsen av nasjonale oppgaver som pliktavlevering av bøker og tidsskrifter til Universitetsbiblioteket og arkeologiske funn til Universitetets oldsakssamling. For å avlaste Universitetsanlegget på Karl Johan for biblioteks- og museumsfunksjoner ble Historisk museum (1902) på Tullinløkka, Zoologisk (1908)- og Geologisk museum (1917) ved Botanisk hage på Tøyen og Vikingskipshuset på Bygdøy (1930) og nytt Universitetsbibliotek på Solli plass (1922) oppført.
Etter vedtak i det akademiske kollegium ble alle enhetene på Tøyen i 1999 slått sammen til én institusjon - Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage (NHM).
Kilder:
Kunnskapens byggverk. Historiedelen av LVP for Kunnskapsdepartementet.
Naturhistorisk museum. http://www.nhm.uio.no/hagen/andre_sider/historikk.htm
Formål og begrunnelse for fredningen:
Formålet med fredningen av UiOs anlegg på Tøyen er å sikre et anlegg som har vært, og er, viktig for universitetets vitenskapelige virksomhet. Formålet er videre å sikre bygningenes kultur-, arkitektur- og vitenskapshistoriske verdier.
Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Da Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811, som det første universitetet i Norge, var planen at det skulle ligge på eiendommen Tøyen hovedgård. Tøyen går meget langt tilbake i historien som gårdsbruk. Botanisk hage ble opprettet her i 1814, og er landets eldste. UiOs anlegg består i dag av gårdsbygningene (hovedbyging og driftsbygning) og Naturhistorisk museum med bygninger for forskning, magasin og utstillinger innen zoologi, geologi, paleontologi og botanikk. Alle bygningene ligger i Botanisk hage. Hovedbygningen og driftsbygningen er begge hesteskoformet og danner rammen rundt gårdstunet. Hovedbygningen er Oslos eldste kjente, bevarte tømmerbygning som står der den ble bygget.
De naturhistoriske museene på Tøyen; Zoologisk, Geologisk og Botanisk museum, ble oppført i løpet av 13 år, i perioden 1904 til 1917. De representerer en kontinuerlig byggeprosess under samme arkitekt, Holger Sinding-Larsen (1869-1938), og framstår som et enhetlig anlegg med arkitektonisk kvalitet med stilelementer hentet både fra jugend og barokk. Bygningsteknisk var bygningene svært moderne for sin tid, med søyler, dragere og dekker i bærende betong. Dette gjorde det mulig å etablere store, luftige og fleksible utstillingsarealer. Bygningene er gitt et monumentalt preg ut fra stramme økonomiske rammer. Anlegget har vært viktig for universitetets vitenskapelige virksomhet.
Veksthusene er viktige for det vitenskapelige arbeidet og er spesialtilpasset sin funksjon.