Trondheim med sin sammenhengende trebebyggelse fra Ila til Lademoen fremtrer som en av Europas største trebyer. Som byplanhistorisk dokument fremstår Bakklandet med sin selvgrodde bebyggelse, der gateløp og tomtegrenser i stor grad følger de naturlige topografiske forutsetningene, som en kontrast til general Johan Caspar von Cicignons strengt regulert midtby. Cicignon foreslo også å flytte bybroen til omtrent det stedet hvor Gamle bybro ligger i dag. Flyttingen av bybroen resulterte i at Bakklandet ble liggende ved en av byens viktigste innfartsårer. Ved bybroen var det tollkontor hvor alle tilreisende måtte passere. Broen ble stengt om kvelden. På Bakklandet vokste det dermed frem ulike overnattingssteder. Skipene søkte også havn ved Bakklandet, da Bakklandet lå utenfor området hvor det var forbud mot å ha ild og brannfarlige varer om bord. Bebyggelsen på Bakklandet skriver seg fra tiden etter 1718, da hele området ble avsvidd eller revet i forbindelse med den svenske beleiringen av Trondheim samme året. På Bakklandet har bebyggelsen vokst frem mer tilfeldig og spontant uten noen form for overordnet regulering.
I Trondheim finnes det omlag 20 representanter for det gamle byområdets trehusbebyggelse, oppført i tidsrommet mellom 1708 og 1841. Øvre Baklandet 33 er representativ for denne bebyggelsen, med en kombinasjon av næring og boligfunksjon.
Øvre Bakklandet 33 inngår i en sammenhengende rekke med gamle trehus, med en eiendomsstruktur bestående av gatehus og bakgårdsfløyer. Hustypen er etter tradisjonelt Trondheimsmønster med langside mot gate og kjøreport som fører inn til gårdsrom med uthus. Branntakster fra 1700-tallet forteller at svært mange gårder var på bare én etasje, mens Bakklandet i dag domineres av en 2-etasjes bebyggelse med trehus på begge sider av gaten. Samlet gir dette et fint og illustrerende bilde av hvordan gatehusmiljøet har vært i forstaden Bakklandet.
I 1895 stod anlegget ferdig utbygget med to etasjes bakbygninger, lysthus og flaggstang. Lysthuset er revet. Hovedbygningen fremstår i all hovedsak som et resultat av en ombygning som ble fullført i 1873 jf. branntaksten fra samme år. Byggearbeidet fra 1872 er utført av Peter Andreas Lysholm og Adolf Bernhard Lie. Det har vært drevet ulike former for næring i gården. I følge branntakster og adressebøker kan man lese at det har vært melkebutikk og meieriutsalg i bygningen fra 1896 og frem til 1944. Hattemaker Oluf Martin Lie eide stedet fra slutten av 1860-årene og det var han som stod for ombygningen i 1873. I tillegg har det også vært andre virksomheter i bygget som snekkerverksted, vaske- og strykevirksomhet, skreddervirksomhet og lastebiltransport.
Fra 1995 har eiendommen blitt restaurert under ledelse av eier Trond Eide i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Eiendommen huser i dag et serveringssted, Baklandet Skydsstation, hvor det også gjennomføres ulike kulturelle arrangementer, blant annet en årlig festival.