Folketeaterbygningen representerer en unik arkitektur fra mellomkrigstidens internasjonale urbane arkitektur. Da bygningen ble oppført i 1935 var den Oslos høyeste bygning. Folketeaterbygningen fremstår som en monumental og mektig bygning. Folketeaterbygningen ble kalt for Norges første skyskraper med sine 12 etasjer. Både bygningens høyde og plassering bidrar til den sterke symboleffekten bygningen har fått. Bygningskomplekset har blitt både et politisk og kulturelt symbol etter leietagerne i bygningen, som Det Norske Arbeiderpartiet og tidligere Den Norske Opera, men hvor arkitekturen danner en forutsetning for symbolikken.
Bygningskomplekset omfatter:
• Forretningsgården mot Youngstorget med Kafe Stratos på toppen
• Forretningslokalene og kontorene mot Storgata
• Teaterpassasjen og butikkene
• Scene- og teaterfunksjon:
- Teatersal og publikumsareal
- Scenehus, verksteder og malersal
- Ovingslokaler for musikk, ballet og sang
Folketeaterbygningen er et tredelt bygningskompleks. To forretningsgårder vender ut mot parallelle gateløp (Youngstorget og Storgata). Gårdsdelene bindes sammen av teateret. Midt i bygningskomplekset. fra Youngstorget til Storgata, går "Teaterpassasjen". Denne er gjennombrutt i to etasjer og hadde opprinnelig to helt åpne lysgårder. Ved innvielsen av bygget i 1935 hadde passasjen gjennomkjøringstrafikk og var på denne tiden en av Oslos offentlige gater. Folketeaterbygningen ble i samtiden ansett som et byggverk med teknologiske og volummessige ambisjoner utover det vanlige. Ved ferdigstillelsen i 1935 var Folketeaterbygningen Oslos største høyhus, og ble på folkemunne bare kalt "Skyskraperen". Bygningens har bærende konstruksjon i stål og betong. Hovedfasaden mot Youngstorget er kledd i tegIstein. Denne fasaden er rikt artikulert og som helhet preget av stilretningen art deco både i hovedform og med detaljer som chevronmønster i teglstein fra Hovind teglverk. Vinduene var opprinnelig nyklassisistiske, torams med åtte ruter i hvert fag. De fleste vinduene cr på senere tidspunkt skiftet ut med ettramsvindu, men i bygningens fasade mot Storgata er nye vinduer kopier av de opprinnelige. Folketeaterbygningens interior bærer også preg av art deco. Spesielt i Teaterpassasjen og teateret kommer art deco-trekkene tydelig frem: vegger og tak består av hele, hvite glassfelter som innrammes av svarte metallbånd og opplyses av elektriske lamper. Det elektriske lyset ble brukt som dekorativt element og er et tidstypisk uttrykk for 30-tallets tanker om det moderne, dynamiske og ekstravagante. Materialer og interiørdetaljering har svært høy kvalitet, fra kobberarbeidene i glassdøren og de blomsterformede lampene, til håndtak i ibenholt. Selv om mye av arkitektenes inspirasjon kom fra utlandet, ble det lagt vekt på at arbeidene skulle utføres av norske bedrifter og med norske materialer.
Folketeaterbygningen var opprinnelig tenkt som et kulturhus for arbeiderbevegelsen, som trengte en scene til sitt politisk agiterende teater, med forbilde i det russiske "agit prop"-teatret. Bygningen skulle huse et teater for allmennheten, og både teatret og bygningen skulle speile "det moderne samfunn". På grunn av dårlig økonomi ble det ikke mulig å komme i gang med teatervirksomhet da bygningen stod ferdig i 1935. Lokalene ble i stedet tatt i bruk som kinolokale og teatersalen fungerte de første årene som kino under navnet "Verdensteateret". Folketeateret kunne først realiseres i 1952 og var i bruk som lokale for teaterforestillinger fram til 1958/59. Deretter tok Den Norske Opera over lokalene. Selv om Operaen etter hvert fikk tatt i bruk nye deler av bygningen for utvideIser, var lokalene ikke store nok til å dekke virksomhetens fulle behov. I 2008 flyttet Den Norske Opera og Ballett ut av bygningen. De nye eierne av teaterlokalene, Eiendomsspar AS, ønsket å videreføre bygningens funksjon som et kulturhus og beholde teaterfunksjonen. Etter omfattende restaureringsarbeid og oppussing stod Folketeateret ferdig til nyåpning 19. mars 2009.